Dag 258: Du store verden


Tenk så små vi er - vi mennesker. I den store sammenhengen blir vi som små prikker. På kartene vises vi ikke engang. Og tenk på når vi sitter i fly, da blir til og med husene som små legoklosser.

Når jeg har fotokurs pleier jeg å minne deltakerne på at de skal gå nærmere. Men det kommer alltid an på hva man vil ha bilde av. Et portrett med denne avstanden som på bildet her, vil selvsagt bli for dårlig. Men når man skal vise hvor små menneskene er - eller hvor store trærne er... Da skal man selvsagt vise det.

Denne nydelige alleen finner vi på Einan i Børsa.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Selveste Orkdalsdrakten

Bilde
Nå er nok den aller største bunadperioden over for i år. Jeg har hatt gleden av å ha den ene festkledde etter den andre i mitt lille studio. Men nå har jeg også hatt æren av å fotografere opphavet til en av bunadene. Eller ... orkdalsdrakten er vel heller en drakt enn en bunad. Men bruken er den samme. Og denne fine drakten står ikke tilbake for noen bunader. Borghild Gaustad er personen som hadde ideen til drakten. Selve mønstret er hentet fra et skap (!), tegnet av  Grete Solemsløkk. Orkdalsdrakten finnes både i sort, blått og hvitt, og er designet til bruk for jenter i alle aldre. For noen uker siden kom Borghild til Børsøra for å bli fotografert i festdrakten. Dit kom også to år gamle Tina, Berit, Mathilde og Marit.  Her er de - hele bunten, både på land og i vann.
Les mer

Stine fra Haltdalen

Bilde
Det er kanskje på tide å vise en av de flotte konfirmantene som har vært her. Dette er Stine fra Holtålen.  Hun spiller håndball og er over middels interessert i fotografering. Tidligere i vår var hun her på utplassering, da fikk vi litt tid til å lære det mest grunnleggende om lukker, blender og ISO.
Les mer

Ville, vakre Finnmark

Bilde
Hverdagene kommer fort tilbake etter ferien. Men jeg har vært i Finnmark i sommer, og kommer til å leve lenge på det. Det er noe eget med å komme hjem. Se kjente steder og kanskje råke bort i en eller annen kjenning.  Vanligvis når jeg er i Finnmark, er vi på hytta til foreldrene mine på Repvåg. Men denne gangen ville jeg helt hjem til Magerøya og vakre Nordvågen. I sommer kom jeg meg endelig på Presttind og til Kjelvik. Det er det utrolig mange år siden sist. Se på det bildet nedenfor her og legg merke til de to små vannene på fjellet til høyre. Etterpå kan du kikke ned på husene langt der nede. Og så kan du bli imponert over at vi løp oppover fjellskråninga (gjerne i sandaler) for å bade... I dag blir jeg nesten svett bare av å se hvor bratt det er. Å bo i Nordkapp kommune betyr at man er vant til åpent landskap. Det finnes ikke trær der, så man kan se og se og se - absolutt alt. Likevel syntes kanskje Simon det var tryggest å ha med gps. Han vet jo hvordan stedsansen mi
Les mer