Da Elvis gikk mot gull


Det er en av de vanlige søndagskveldene. Sportsrevy på tv - og pc på fanget. Så kommer en melding fra Google om en sak der mitt navn har kommet frem. Det er Retrieverklubben som har et innslag, og det er ikke av nyere dato, faktisk snart ni år gammelt.
Saken handlet om den gangen vår curly coated retriever, Elvis skulle utdanne seg til sporhund. Jeg skrev innlegget for Retrievernytt, og syntes det var så artig å lese det igjen.


Elvis har dratt dit han kan søke spor døgnet rundt. Kanskje sammen med alle de andre hundene våre som også er i hundehimmelen. Den gullmedaljen Elvis fikk for sporsøkkonkurransen henger på bildet av han. Der henger også beviset på at han ble godkjent ettersøkshund.


Kjempeartig å finne igjen fordums gode bragder...
Her er lenka til saken, men all teksten kommer også under bildet
http://www.retrieverklubb.no/trondheim/index.cfm?id=351450



Her er teksten:

Elvis – God for gull

13.06.03 - Hunden tar an sporet og sporer i et rolig tempo. Hunden utreder vinkler og avhopp på en meget god måte. Hunden kommer i sporslutt etter ca. 20 minutter. En meget god sporhund som blir rutinert ført. 


Retrievernytt nr 4-2003.


Dette er ordrett fra kritikken da Elvis tok gull på blodsporprøve. Alt gikk smertefritt. Dommer Arne Roger Aursøy  knytter en rød sløyfe på rådyrskanken.
- Det må nesten være rød sløyfe når man får 1. premie i blodspor sier han, mens Elvis blir klemt og kost med av en lykkelig eier.

Så klarte vi det. En uke før gullgutten fylte ti måneder. Nå mangler det bare ferskspor. Og da er Elvis godkjent ettersøkshund.

Ingen skal komme og si at vi har fått alt gratis. Men vi har hatt det innmari artig underveis. Storkoset oss begge to. Det har vært markatur i all slags vær. Vi har tatt kurs, og vi har trent og trent. Våren var hektisk. Først sporkurs i Nidaros brukshundeklubb. Morsomt og veldig lærerikt. Og så ble det endelig blodsporkurs. Dette hadde i alle fall eieren store forhåpninger til. Guri Eggen og Ola Lien i retrieverklubben i Trondheim ønsket oss velkomne. Her var det tre golden, en flat og to curlyer. Ingen av de andre hadde holdt på så mye som Elvis og jeg, så her følte jeg prestasjonspresset.

Første dag i marka. Guri drar opp merkebånd fra den lille smekre, sorte håndvesken (det er mye man kan bruke skitt-posene til).
-Gå ut og legg et sånt treningsspor som du pleier å legge sier hun, og gir meg merkebåndet. Så skal jeg kommentere sporet etterpå.

Så mens de andre går 100 meter lange spor. Svelger jeg tungt, og legger til skogs. Henger opp bånd i trærne med jevne mellomrom. Går over stier og bekker, lager fire vinkler og håper jeg har gått 600 meter. Går tilbake til de andre. Sporet skal ligge en liten time.
Så er skjebnetimen inne. Jeg trekker pusten. Elvis får på sporselen. Han vet hva det betyr.
-Søk spor, sier jeg. Og så er vi i gang. Hele sporet er merket, så det kan ikke gå galt. Og det gjør det ikke heller. Elvis er på sporet. Viker ikke en tomme unna. Guri stopper bak oss.
- Er du sikker på at det var her du la sporet? Spør hun. Jeg er skråsikker. De røde båndene  som henger til høyre for henne er ikke våre. Elvis følger mitt spor slavisk. Over stien, over grusveien, over bekken, opp en liten bakketopp. Bingo!

- Kjempebra, sier Guri. Dette hadde stått til en første premie. Du har en glimrende sporhund. Fortsetter du sånn har du viltsporchampion før året er omme. Bortsett fra at hunden må være to år før han får tittelen.
Skuldrene senkes litt. Puhh. Og kommentarene? Bare litt pirk, sier Guri. Du har gått et glimrende konkuransespor.

Dagen etter skal Elvis gå et nattgammelt spor. Umerket. Akkurat som på en prøve. Det er tre mennesker bak oss. Resten av kursdeltakerne følger med fra en oversiktlig bakketopp. Dette blir spennende. Det er Elvis og mitt aller første umerka nattspor.
På med sporselen. Det første oppsparket er registrert. Noen meter fremover henger den andre sløyfa. Resten er opp til Elvis’ nese. Han roter litt ved starten, men så setter han nesen i riktig spor. Og vi er i gang.
I en av vinklene går det i surr for Elvis. Han fortsetter rett frem, men sporlina har blitt slakkere, så jeg skjønner at han ikke vet helt hvor han skal.
-Ta han tilbake der du sist så at han hadde sporet, sier Guri.
-Gurimalla, tenker jeg. Hvor i alle dager hadde han sporet sist? Jeg tar en sjanse. Tar Elvis med tilbake der Guri står. Og ber hunden søke spor. Han snuser i bakken, og tar en vinkel til venstre. Går litt rundt noe kratt, kommer tilbake, tar en runde, og der ligger hjortefoten. Masse kos og klemmer og en neve godbiter. Det var flink gutt det.

Etterpå legger vi ut spor som skal gås på slutten av dagen. Jeg vil gjerne ha flere utfordringer for Elvis. Derfor får Guri en av de andre på kurset til å krysse sporet et minutt før vi skal gå det. I sporet skal det også sitte et par mennesker på arrangert skogstur. Sporet går over en grusvei, og her er ferske elgspor. Nå skal det bli spennende å se hvordan han takler forstyrrelsene.
Elgsporet registreres men tas ikke. Grusveien er ingen problem. Kryssingen av sporet går bra. Elvis sjekker sporet, men finner det uinteressant og fortsetter på blodsporet. I en av vinklene sitter det to damer og drikker kaffe. Elvis går bort til dem, gir en av dem en suss på kinnet, og fortsetter sporet. Bingo igjen.
Vi var slitne, men veldig fornøyde med kurset. Dette hadde vært kjempeartig. Og nå gjelder det bare å fortsette treninga.

Trøndelag dachshundeklubb er aktive på sporfronten. Her er det muligheter for å få prøvd seg på ordentlig. Og her lå det utfordringer. Dette er jegere. Her er det lite snakk om konkurranser. Men desto mer fokus på å få hunden til å finne skadeskutte dyr. Arne Roger er vår dommer. Det sies at det er lett å lese dommerne, men Arne Roger er rutinert. Eller kanskje det bare er jeg som er unormalt stressa? I alle fall fikk jeg ikke med meg noe annet enn Elvis’ måte å spore på.
- Han er lett å lese sier Arne Roger når rådyrfoten er funnet. Du ser veldig lett når han har mistet sporet. Gratulerer, nå kan du melde deg på fersksporprøve.

Og gjett om vi skal. Det blir forhåpentligvis før neste retrievernytt kommer ut.
Gøril Klemetsen

PS.
Elvis har fått med seg sin første utstilling. Resultatet ble 1 JK, 1JKK, HP og 3 VK. Og kritikken:Høystilt, velproposjonert hannhund. Fint hode og uttrykk. Utmerket hals/skulder. Fin overlinje. God benstamme. God pelskvalitet. Gode bevegelser.

- Han har de vakreste øynene, sier dommer Frank Berklund. Ha tålmodighet, så blir han veldig fin. Han er den av hundene jeg ville ha tatt med meg hjem.
- Tusen takk, sier jeg, og smiler mens jeg tenker:
- Ta med deg Elvis hjem??? Aldri i verden!


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Dag 74: Amalie i fotostudio

Digital maling

En puddel blir malt