Fine Eirin

For min del kunne det vært konfirmantsesong året rundt. Jeg rett og slett storkoser meg når ungdommene kommer hit. Man kan snakke med dem, tøyse med dem, kommandere dem, le med dem osv. 
De er så voksne at de forstår, men likevel så unge at de er sårbare. Min jobb er å få dem til å bli trygge på at jeg spiller på lag, at jeg vil få frem det fineste i dem.

Med Eirin var ikke det noen problem. Hun er ei rolig jente, kanskje spent, men absolutt ikke anspent. Bare smilende og blid.
Da er det sannelig ingen sak å være fotograf.

Den nykofirmerte hadde på seg bunaden da hun kom. Men i likhet med fleste andre ungdommene  hadde hun også med seg flere antrekk. Og selvsagt måtte håndballen og håndballdrakten være med.