Sportsfotograf, sa du?



Pekefingeren virket ikke så godt som den gjorde den gangen sport var noe jeg fotograferte daglig...

Jeg har vært på håndballkamp, og må innrømme at jeg stadig vekk var noen sekunder for sen med avtrekkeren. Men i andre omgang gikk det heldigvis bedre. Da hadde jeg i alle fall ballen med på alle bildene.

Hvis man skal bli god på noe, må man trene mye. Å tro at bildene blir gode bare fordi man har gjort dette før - er i alle fall ikke rett. Som sportsfotograf må man tenke lys, skarphet, utsnitt og action - alt i løpet av sekunddeler.

Disse bildene er fra dagens håndballkamp mellom Buvik G14 og Støren. Hvordan det gikk? Jeg har ikke peiling, men jeg tror guttene våre vant.


Kommentarer

  1. Nåh, du har fått med deg glød og spilleglede i bildene, og da er du godt på veg til å formidle et budskap som stråler av innsatsvilje.

    SvarSlett
  2. Hei:) Jeg synes bildene var gode! Spesielt med tanke på at de er tatt i en hall. Personlig har jeg fotografert mye innebandy og problemet mitt er lyset i hallene (blitz fikser jeg ikke).. Sliter med å få skarpe OG lyse bilder.. Drømmen min er å bli sportsfotograf så jeg får jobbe med saken.. Ha en fin dag :)

    SvarSlett
  3. Hva er kvalifikasjonene til å bli Sportsfotograf?

    SvarSlett
  4. Anniken, trodde jeg hadde svart deg, men ser at noe har skjedd...
    Det er ikke enkelt med hallbilder. Bruker du høy ISO får du kornete bilder, så da er kanskje løsningen blits likevel. Mange pressefotografer kjører blits for å få skarpe og lyse bilder.

    Og til den anonyme:
    Sannelig om jeg vet hvilke kvalifikasjoner man må ha for å fotografere sport. Du kan jo ringe ei avis og spørre en pressefotograf. Men du bør ha forståelse for sporten, og du må fange opp både det som skjer på og utenfor banen. Da kreves det øving, øving og øving.
    Jeg er definitivt ingen sportsfotograf. Til det er jeg altfor sjelden i en hall eller på en bane.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Stine fra Haltdalen

Tre konfirmanter på ett brett

Gjensyn etter ti år