Tre flotte konfirmanter
Her er de tre siste konfirmantene jeg har hatt gleden av å fotografere. Felles for alle disse er at de ble fotografert før selve konfirmasjonen.
Ariane er fra Harstad og ble fotografert i fjæresteinene rett nedenfor kirka der hun skulle konfirmeres to dager senere. Den nordnorske sola går ikke ned før på høsten en gang, så vi kunne dra ut ganske sent på kvelden.
Flotte Ariane poserte villig selv om vinden rusket i både hår og stakk. For en flott ungdom, for en flott natur, og for en utrolig himmel. Sånne skyer har jeg ikke sett andre steder enn i Nord-Norge, og jeg synes det er rart at ikke de fotografene som bor i de tre nordligste fylkene går helt amok i sånne flotte omgivelser. Sjøl ble jeg veldig fornøyd med disse bildene.
Dette her er min favoritt:
Før Eskil kom i studio, hadde jeg snoket litt rundt i det gamle huset der jeg har studio. På et støvete loft så jeg at lyset som kom fra vinduet var perfekt for fotografering.
Mina er også en gammel kjenning. Eller kjenning og kjenning, fru Blom... Første gang jeg så henne var på skolefotografering da hun gikk i 7. klasse. Og da mora ringte for å bestille time til konfirmantfotografering, husket jeg straks hvem Mina var.
De fleste konfirmantene kommer gjerne med høye, spente skuldre. Det gjorde Mina også, men etter bare sekunder var hun trygg på fotografen. Hun poserte som om hun aldri skulle gjort noe annet. Og da er det lett å være fotograf.
Ariane er fra Harstad og ble fotografert i fjæresteinene rett nedenfor kirka der hun skulle konfirmeres to dager senere. Den nordnorske sola går ikke ned før på høsten en gang, så vi kunne dra ut ganske sent på kvelden.
Flotte Ariane poserte villig selv om vinden rusket i både hår og stakk. For en flott ungdom, for en flott natur, og for en utrolig himmel. Sånne skyer har jeg ikke sett andre steder enn i Nord-Norge, og jeg synes det er rart at ikke de fotografene som bor i de tre nordligste fylkene går helt amok i sånne flotte omgivelser. Sjøl ble jeg veldig fornøyd med disse bildene.
Dette her er min favoritt:
Det er selvsagt alltid flott å få lov til å fotografere konfirmanter, men dette er min yndlingskonfirmant... Kanskje litt upartisk siden Ariane er tanteungen min :-)
Eskil er en gutt jeg har fotografert før, og som jeg har kjent siden han var bitteliten. Selvfølgelig stilte han i finklær, han skal tross alt konfirmeres snart. Men det ville føltes unaturlig å ikke fotografere han i fotballklær også. Dette er nemlig en ungdom som bruker mesteparten av fritiden sin på en fotballbane.
Før Eskil kom i studio, hadde jeg snoket litt rundt i det gamle huset der jeg har studio. På et støvete loft så jeg at lyset som kom fra vinduet var perfekt for fotografering.
Mina er også en gammel kjenning. Eller kjenning og kjenning, fru Blom... Første gang jeg så henne var på skolefotografering da hun gikk i 7. klasse. Og da mora ringte for å bestille time til konfirmantfotografering, husket jeg straks hvem Mina var.
Vi dro ned til sjøen for å ta bunadsbildene av Mina. Jeg er alltid redd for at ungdommene skal få flekker på klærne, spesielt når de blir fotografert før konfirmasjonen. Men med både Ariane og Mina var det helt greit å slenge seg ned på steiner der det både kunne være støv og måseskitt. Hva gjør man ikke for å få de riktige bildene? Sporty gjort er det uansett.
De fleste konfirmantene kommer gjerne med høye, spente skuldre. Det gjorde Mina også, men etter bare sekunder var hun trygg på fotografen. Hun poserte som om hun aldri skulle gjort noe annet. Og da er det lett å være fotograf.
Hei.
SvarSlettDu verden for et fantastisk lys på de bildene ute i nord, de øverste her, tantebarnet.
Bare himmelen er verd innramming. Du ser mulighetene, og ikke minst, du benytter deg av de.
Supert!
Hei Marit, og takk.
SvarSlettHadde jeg bodd i nord - hadde jeg vel bare brukt himmelen som bakgrunn... Og det lyset som er der, er bare der - enkelt og greit.
Disse er tatt i halv ti-tiden om kvelden :-)
Med den naturen trenger man ikke studio - i alle fall ikke på denne årstiden.