To ferskinger


Her kommer en bolk til med nyfødte babyer. Må forte meg å legge dem ut før nok en nybakt mamma ringer. Må skynde meg sånn at jeg til og med må ha to ferskinger på bloggen samtidig. For et luksusproblem!

Se på disse to. De er ukes gamle babyer, men begge holdt seg våken gjennom hele fotograferingen. Det er noe som skjer med meg når jeg ser på så små barn. Man får liksom aldri nok, og kan kikke på dem i timevis. Øynene ser nesten bunnløse ut ... og når slutter vi å ha det kloke blikket som nyfødte har?

Nok snakk. Her kommer bildene av guttene. De eldste har rangen, selv om det bare er noen dager mellom disse to. Her er Filip fra Orkanger.


Og dette er Mathias fra Børsa.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Selveste Orkdalsdrakten

Bilde
Nå er nok den aller største bunadperioden over for i år. Jeg har hatt gleden av å ha den ene festkledde etter den andre i mitt lille studio. Men nå har jeg også hatt æren av å fotografere opphavet til en av bunadene. Eller ... orkdalsdrakten er vel heller en drakt enn en bunad. Men bruken er den samme. Og denne fine drakten står ikke tilbake for noen bunader. Borghild Gaustad er personen som hadde ideen til drakten. Selve mønstret er hentet fra et skap (!), tegnet av  Grete Solemsløkk. Orkdalsdrakten finnes både i sort, blått og hvitt, og er designet til bruk for jenter i alle aldre. For noen uker siden kom Borghild til Børsøra for å bli fotografert i festdrakten. Dit kom også to år gamle Tina, Berit, Mathilde og Marit.  Her er de - hele bunten, både på land og i vann.
Les mer

Stine fra Haltdalen

Bilde
Det er kanskje på tide å vise en av de flotte konfirmantene som har vært her. Dette er Stine fra Holtålen.  Hun spiller håndball og er over middels interessert i fotografering. Tidligere i vår var hun her på utplassering, da fikk vi litt tid til å lære det mest grunnleggende om lukker, blender og ISO.
Les mer

Ville, vakre Finnmark

Bilde
Hverdagene kommer fort tilbake etter ferien. Men jeg har vært i Finnmark i sommer, og kommer til å leve lenge på det. Det er noe eget med å komme hjem. Se kjente steder og kanskje råke bort i en eller annen kjenning.  Vanligvis når jeg er i Finnmark, er vi på hytta til foreldrene mine på Repvåg. Men denne gangen ville jeg helt hjem til Magerøya og vakre Nordvågen. I sommer kom jeg meg endelig på Presttind og til Kjelvik. Det er det utrolig mange år siden sist. Se på det bildet nedenfor her og legg merke til de to små vannene på fjellet til høyre. Etterpå kan du kikke ned på husene langt der nede. Og så kan du bli imponert over at vi løp oppover fjellskråninga (gjerne i sandaler) for å bade... I dag blir jeg nesten svett bare av å se hvor bratt det er. Å bo i Nordkapp kommune betyr at man er vant til åpent landskap. Det finnes ikke trær der, så man kan se og se og se - absolutt alt. Likevel syntes kanskje Simon det var tryggest å ha med gps. Han vet jo hvordan stedsansen mi
Les mer