Dag 34: - Kan du gi meg litt penger?

Da jeg var i byen her forleden føltes det som at jeg gikk sikk-sakk mellom alle tiggerne. Jeg er kanskje naiv, men jeg tror ikke noen vil ha en sånn jobb uten at de må. Det var kaldt i Trondheim denne dagen, likevel satt det folk på tynne pappkartonger med koppen utstrakt.
- Kan du gi meg litt penger? spurte de.
Eller kanskje - Money, please. For de fleste spurte på engelsk, men alle så på meg med verdens største dådyrblikk.
Den første dama fikk alle pengene jeg hadde på meg. De neste måtte jeg late som jeg ikke så, jeg ville tross alt ikke gi dem bankkortet...

Da jeg jobbet i sentrum for noen år siden, holdt vi på å bli sprø av trekkspillmusikere som sto rett utenfor døra. Jeg ga mindre penger da jeg så tiggerne daglig. Nå er det ikke så ofte jeg er i byen lenger, så nå får de penger. I alle fall den jeg treffer først.

Noen synes det er en uting med tigging. De vil kanskje ikke møte den type nød ansikt til ansikt. Men å få tiggerne bort fra gata løser neppe all nøden, eller?

Kommentarer

  1. Jag tycker det är jobbigt med tiggare, speciellt här i Oslo då de är lite varstans. Minns i början när jag flytta till Oslo så fick jag nästan ont i hjärtat var gang jag såg dem. Men efter att få höra att det är maffian (iaf i Oslo) som står bak de utlänska tiggarna, som tar mestparten av tiggarnas pengar så droppar jag det med att ge pengar. Tragiskt men sant..

    Önskar dig en fin dag!

    SvarSlett
  2. Det er alltid noen som utnytter systemet - og menneskene. Men man vet jo aldri om tiggerne tigger for seg selv eller for andre.

    Vi får være glade for at vi slipper :-)

    Fin dag til deg også!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Selveste Orkdalsdrakten

Stine fra Haltdalen

Dag 347: Åpning av 5 x Utsi