Dag 51: Affeksjonsverdi

Leirfugl med bedende øyne
Når sola blir for innpåsliten, og viser fram absolutt alle hemmeligheter, er det på tide å gjøre noe. Hos oss som hos de fleste andre, er det så stappefullt overalt at man knapt får plass til et frimerke. Så er det å samle sammen i esker og gi til loppemarked.
Men enkelte ting kastes aldri, de gis ikke bort engang. De har ingen verdi for andre enn oss, men står fremme som pynt midt i stua. Du har sikkert også sånne verdier, nemlig figurer som ungene har laget opp gjennom årene.

I dag tok jeg tak i den første. Nå skulle den pakkes bort. Men så kikket jeg nærmere på fuglen. Hadde ikke lagt merke til blikket før. Det var som den ba meg om å få fortsette å stå på peishylla...

OK da, men til neste vår altså, da...

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Stine fra Haltdalen

Tre konfirmanter på ett brett

Gjensyn etter ti år