Dag 60: Endelig mars


Tenk at det er 1.mars i dag. Nå kan vi vel begynne å se etter våren. Gleder meg til enda lysere dager, masse folk som endelig blir synlige igjen etter å ha gått i hi i måneder.
Fikk sånne vårfornemmelser at jeg fikk lyst til å male en blid klovn. Ble ikke helt ferdig, får se om jeg får ånden over meg i morgen igjen. Isteden ble det bollebaking. Ikke måte på når vårsola varmer :-)


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Selveste Orkdalsdrakten

Bilde
Nå er nok den aller største bunadperioden over for i år. Jeg har hatt gleden av å ha den ene festkledde etter den andre i mitt lille studio. Men nå har jeg også hatt æren av å fotografere opphavet til en av bunadene. Eller ... orkdalsdrakten er vel heller en drakt enn en bunad. Men bruken er den samme. Og denne fine drakten står ikke tilbake for noen bunader. Borghild Gaustad er personen som hadde ideen til drakten. Selve mønstret er hentet fra et skap (!), tegnet av  Grete Solemsløkk. Orkdalsdrakten finnes både i sort, blått og hvitt, og er designet til bruk for jenter i alle aldre. For noen uker siden kom Borghild til Børsøra for å bli fotografert i festdrakten. Dit kom også to år gamle Tina, Berit, Mathilde og Marit.  Her er de - hele bunten, både på land og i vann.
Les mer

Stine fra Haltdalen

Bilde
Det er kanskje på tide å vise en av de flotte konfirmantene som har vært her. Dette er Stine fra Holtålen.  Hun spiller håndball og er over middels interessert i fotografering. Tidligere i vår var hun her på utplassering, da fikk vi litt tid til å lære det mest grunnleggende om lukker, blender og ISO.
Les mer

Ville, vakre Finnmark

Bilde
Hverdagene kommer fort tilbake etter ferien. Men jeg har vært i Finnmark i sommer, og kommer til å leve lenge på det. Det er noe eget med å komme hjem. Se kjente steder og kanskje råke bort i en eller annen kjenning.  Vanligvis når jeg er i Finnmark, er vi på hytta til foreldrene mine på Repvåg. Men denne gangen ville jeg helt hjem til Magerøya og vakre Nordvågen. I sommer kom jeg meg endelig på Presttind og til Kjelvik. Det er det utrolig mange år siden sist. Se på det bildet nedenfor her og legg merke til de to små vannene på fjellet til høyre. Etterpå kan du kikke ned på husene langt der nede. Og så kan du bli imponert over at vi løp oppover fjellskråninga (gjerne i sandaler) for å bade... I dag blir jeg nesten svett bare av å se hvor bratt det er. Å bo i Nordkapp kommune betyr at man er vant til åpent landskap. Det finnes ikke trær der, så man kan se og se og se - absolutt alt. Likevel syntes kanskje Simon det var tryggest å ha med gps. Han vet jo hvordan stedsansen mi
Les mer