Dag 228: På kirkegården


For et par uker siden var jeg i bryllup. Mens jeg sto utenfor kirken og ventet på at brudeparet skulle komme ut, gikk jeg og så etter gravstøtten til svigerforeldrene mine. Her var det blomster, men mange andre har gjort seg ekstra flid med å pynte både steinene og selve grava.

Mange støtter hadde små, lubne, naturtro fugler. Andre hadde engler. På en gravstøtte lå det et par arbeidshansker. Vet ikke om vedkommende var en hardtarbeidende kar, men det var vel mer sannsynlig at noen bare hadde glemt hanskene sine der.

Men den fineste graven av alle var Odas. Her var det ikke bare pyntet, her kunne man sette seg rolig ned på Oda-benken. Regner med at den er mye i bruk.

Kirkegården er egentlig en fin plass. Man kjenner igjen etternavn, og man finner gravene til dem man vet hvem er. Så kan man tusle omkring mens tankene vandrer. Litt historikk kan man også få. Interessant å se gamle gravstøtter med yrkestittel på.






Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Stine fra Haltdalen

Tre konfirmanter på ett brett

Gjensyn etter ti år