Dag 293: Hus til spurveugla


Jeg har en ornitolog til mann. En hobby-ornitolog, riktignok. Men det er liksom ikke måte hva sånne folk kan om fugler. I hagen har vi de fineste fuglekassene til småfuglene når de kommer om våren. Og vi er storforbrukere av solsikkefrø til spurvene om vinteren.


I de siste dagene har Simon vært i snikkerboden, ikke fordi han har vært ulydig, men fordi han skulle lage fuglekasser til blant annet spurveugla. Og her for dagen ble jeg med til skogs for å henge den opp.
Siden jeg er blottet for stedsans, kan man bare snu meg et par ganger rundt, og jeg aner ikke hvor jeg er. Så derfor ville jeg aldri funnet igjen denne kassen uten gps... Forresten tror jeg ikke at jeg ville ha brydd meg om å klatre opp i det høye grantreet for å sjekke om det har vært noen der - til våren en gang heller.  Men så er jeg ikke ornitolog...


Mannen min speidet og speidet før han fant det riktige treet. Så klatret den gamle gubben opp som om han skulle vært en femåring :-) Og fuglekassen kom på plass akkurat der spurveugla visstnok vil komme til å lete etter bolig om noen måneder.
Ganske fascinerende!



Spurveugla er så liten at den ikke trenger så stor og prangende inngangsdør

Noen blir aldri for gamle til å klatre i trærne

Isak er fuglehund, men liker seg nok best på bakken

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Stine fra Haltdalen

Tre konfirmanter på ett brett

Gjensyn etter ti år