Mursteinsbøker

Jeg elsker å lese. Hvis bøkene er gode, kan de gjerne være kjempetykke. Akkurat nå holder jeg på med Ken Folletts I all evighet.
Den er tykk som en murstein. Faktisk enda tykkere. Se på bildene. Her ligger boka med Shantaram som mange mener er så stor og tykk at de ikke gidder å begynne med den engang. Og den blir som et lite hefte i sammenligning.


Nå skal jeg skynde meg å si at det ikke er antall ord som gjør bøker gode eller dårlige. Jeg har lest mange tynne bøker som har vært drepende kjedelige, men jeg har også begynt på tykke bøker som jeg har lagt fra meg etterhvert. Alle bøker får en sjanse frem til side 99, har den ikke fenget til da - blir den slengt i haugen som skal på loppemarked.


Det dumme med mursteinene er at de er så tunge å holde i. Jeg leser mye på senga, men må jo nesten tøye ut etter en halv times lesing. For artighets skyld veide jeg Follett boka, nesten halvannet kilo...
Ikke noe særlig å få i hodet hvis man sovner, man kan jo bli slått i svime.


Men hvis boka fenger er det ikkeno problem. Da sovner man ikke fra den.