Så kom endelig Anders


Nå har jeg hatt konfirmanter her fra Orkdal, Trondheim, Klæbu og Stjørdal. Så nå var det sannelig på tide med en nabogutt. Og endelig kom Anders.


Rart det der, egentlig. Mens de fra andre kommuner bestiller flere måneder i forveien, kommer bygdas egne alltid litt senere. Sikkert fordi vi er så avslappet her i Skaun.


Anders er en avslappet type. Ikke på fotballbanen, der er det selvsagt futt. Hvis han ikke er skadet da, har vonde knær og sånt. Fotball er sannelig en risikosport. 
Da unggutten skulle fotograferes, skulle han på Rosenborgkamp rett etterpå. Vi sier ingenting om resultatet der, men det hastet altså litt med å få tatt de bildene før han dro.
Dressen var selvsagt flunkende ny, og inni dressposen var en lang tråd som visstnok kalles slips.
Jeg bruker ikke slips til daglig, og mammaen hadde heller ikke knytingen i fingrene. Så da måtte vi tilkalle faren, som kjørte som et olja lyn fra Orkanger for å bistå.


Vi kunne dessverre ikke vente i hele et kvarter på faren, så jeg knytta en knute som pappaen mente var litt slapp :-) Men bilder ble det både med slapp knute og med skikkelig slips.
Og Anders? Han var like blid og like avslappet.


Gratulerer med vel overstått konfirmasjonsdag. Har fått med meg at du fikk en fin dag.








Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Stine fra Haltdalen

Tre konfirmanter på ett brett

Gjensyn etter ti år