Are!



Det hender ofte at jeg insisterer på å få være alene med konfirmantene når de skal fotograferes. Foreldre/foresatte kan godt sitte vegg i vegg med døra åpen, bare de ikke har øyekontakt med ungdommen sin. Neida, det er ikke for å være slem. Men jeg vet at det ikke er like enkelt å posere foran et kamera når man har andres øyne rettet mot seg. Noen bryr seg ikke, mens andre synes det er pinlig å bli beglodd.

Are fra Skaun er vel strengt tatt ikke så nøye på det. Likevel ble foreldrene igjen i studio da konfirmanten og jeg gikk ut for å ta bildene. Da vi var tilbake igjen, og hadde fotografert masse i studio også - så jeg at en av knappene på vesten var åpen.
Hups... 
Hadde knappen gått opp underveis, eller hadde jeg tatt en bunke bilder uten å se det?
Joda, et hull gapte på alle bildene.
Skulle visst hatt mammaen med likevel. Vi mødre har falkeblikk for sånt. Fotografer også ... etterhvert. Og man har da redigeringsverktøy. 
Så her er han, ulastelig antrukket.
Mulig at Are blir litt sur på meg for at jeg tok med et ekstra fotballbilde. Men jeg kunne ikke dy meg. Det blikket der har alle sett, i alle fall vi som har ungdommer i huset.





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Stine fra Haltdalen

Tre konfirmanter på ett brett

Gjensyn etter ti år