Camillas vakre smil


Jeg er så glad i ekte smil. Hvem er ikke det forresten?
I disse konfirmanttider har jeg sett bilder av noe som antakelig var ment som blide fjes. Men ofte er det bare munnvikene som er dratt oppover. Da er det ikke mye smil lenger. Da er det flerring av tenner, og det er verken pent eller hyggelig gjort. Til og med bikkja mi ville blitt skremt av mindre.
Her hos meg får ingen lov til å smile bare for å smile. Skal munnvikene oppover - får det være på ordentlig. Heller alvorlig enn et falsk smil som aldri når lenger opp enn til nesen.


Camilla fra Melhus er ikke av dem som trenger å bli oppfordret til å smile. Denne nykomfirmerte jenta var like blid som sola. Og i følge pappaen er hun som regel sånn. Folk som smiler på ordentlig er nydelige, og Camilla er direkte vakker i sin nye lundebydrakt. 


Vi lurte oss ut for å ta bildene. En steivegg her, et tre der osv. Og som vanlig dro vi i studio for å ta resten av bildene der. Etterpå kunne vi kose oss med kaffe... Eller, det var vel strengt tatt bare jeg som ville ha det, men vi fikk i alle fall tid til å prate litt sammen, pappaen, Camilla og jeg.


Her er hun. Og alle smilene er ekte!



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Stine fra Haltdalen

Tre konfirmanter på ett brett

Gjensyn etter ti år