På hundeutstilling

Hvit gjeterhund

Det er vel ingen hemmelighet at jeg er glad i hunder. I dag var vi på Norsk kennel klubs utstilling i Trondheim for å se på diverse skjønnheter. Mannen min skulle treffe et par jaktkompiser, selv vandret jeg rundt for å se hvilken rase jeg skulle ønske meg.

Spesielt var jeg interessert i de som sprang i ringen med hvit gjeterhund. Nydelige hunder, men en dommerbekjent fortalte at rasen var blitt veldig populær... Og da blir jeg skeptisk.

Kongepudler synes jeg er nydelige, og undervurderte hunder. Men jeg vet ikke om jeg kan matche antrekket til de som handlet. Må man være så lekkert kledd? Og må pudlene klippes så staselig?

Njæææ, jeg har ikke bestemt meg ennå for hvilken rase jeg vil ha. At det blir vorsteh er ganske opplagt, men vi kan jo ha to hunder - minst.

De var i alle fall grasiøse og flotte de pudlene som svevde omkring som godværsskyer. 

Nå har jeg en forkjærlighet for store hunder. Jo større jo bedre. Men kanskje jeg skal revurdere dette, og heller gå for en som får god plass i fanget. Sånn som denne, aner ikke hvilken rase det er. Corgi kanskje?

Eller kanskje man skulle gått ned enda et hakk til en pomerian. Denne jenta tror jeg var pissed av hele opplegget.

Det sies at hundene ligner på eierne. Og på en så stor utstilling kan man se alt fra damer i høyhæla sko, jegere med gore-texklær, lydighetsfolk med dekorerte jakker osv. Her kommer en cowboy også.

Hygenjenta, Selma jaktet på cert, det ble det ikke denne gangen. Men man kan ikke bare gå i ringen og bestille de gjeveste prisene. Neste gang kanskje? 

Det er utrolig at man i det hele tatt kommer seg frem mellom telt, campingstoler, folk og dyr. Det kan kanskje virke som et pes både for hund og eier.

Dette er Arn fra Snåsa. Han fikk førstepremie, men måtte se seg slått av en svensk champion som kom for å bli norsk champion. Arn bryr seg katta i hele greia. Men en flott kar er han uansett.

På sidelinjene diskuteres det heftig. Noen er uenige med dommeren, andre mener han eller hun har god peiling. Spennende er det uansett å se hvem som vinner - og hvem som må ut med blå sløyfe.

Ungdommene er selvsagt også på plass. Både de på to og de på fire bein. Denne våkne valpen sovnet nok som en stein etter at utstillinga var over. Mye inntrykk på en liten kar.

Mange, veldig mange hundeeiere drar land og strand rundt for å vise frem hundene sine. For de fleste er dette en livsstil. Denne skjønnheten var tydeligvis vant til viraken rundt. Andre hunder så bare ut til å ønske seg hjem.

Det gjelder å være beredt. Mange hadde med stellebord til hundene sine. Denne dama hadde stellebordet i baklomma.

Det var varmt og lummert på utstillingsdagen, Arn fra Snåsa kjøles ned med kaldt omslag.

Man mister fort hverandre i vrimmelen. Da er det greit å vite at Simon hører telefonen når den ringer.