Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2012

Mursteinsbøker

Bilde
Jeg elsker å lese. Hvis bøkene er gode, kan de gjerne være kjempetykke. Akkurat nå holder jeg på med Ken Folletts I all evighet.
Den er tykk som en murstein. Faktisk enda tykkere. Se på bildene. Her ligger boka med Shantaram som mange mener er så stor og tykk at de ikke gidder å begynne med den engang. Og den blir som et lite hefte i sammenligning.


Nå skal jeg skynde meg å si at det ikke er antall ord som gjør bøker gode eller dårlige. Jeg har lest mange tynne bøker som har vært drepende kjedelige, men jeg har også begynt på tykke bøker som jeg har lagt fra meg etterhvert. Alle bøker får en sjanse frem til side 99, har den ikke fenget til da - blir den slengt i haugen som skal på loppemarked.


Det dumme med mursteinene er at de er så tunge å holde i. Jeg leser mye på senga, men må jo nesten tøye ut etter en halv times lesing. For artighets skyld veide jeg Follett boka, nesten halvannet kilo...
Ikke noe særlig å få i hodet hvis man sovner, man kan jo bli slått i svime.


Men hvis boka fenger e…

En liten trønder

Bilde
Enten kommer de små i studio som nyfødte, eller så venter de til de sitter av seg selv. Denne lille karen bryr seg ikke om sånt, han kom da han var litt over to og en halv måned gammel.
Han gliste med det samme han kom inn døra, men det får være måte på å være raus :-) Kanskje neste gang?


Det er så trivelig å ha småfolk på besøk, så jeg håper det kommer riktig mange i tiden fremover.
Velkommen du også!




Kontrast eller ton-i-ton

Bilde
For noen dager siden hadde jeg en diskusjon med en fotovenninne angående bakgrunn på bildene. Hun hadde kjøpt en himmelblå bakgrunn, og mente at den passet til alt.
Det stemmer selvsagt. Blått er en kald farge som psykisk legger seg bak hovedmotivet. Dermed kommer forgrunnen mer frem.
Men noen ganger kan det også være fint når man henter igjen en farge - enten i øyne, klær osv hos den man skal fotografere, og bruker den samme fargen på bakgrunnen.


Jeg har ikke alle regnbuens farger i mitt studio. Men jeg har noen i bruntoner, blåtoner, rødtoner, grått, hvitt og svart. Og en dag tok jeg med hunden for å prøve meg frem. Han ble først plassert foran den brune bakgrunnen. Den ble ekstra belyst med en såkalt honningkube, og dermed fikk den akkurat samme farge som på øynene til hunden.
Svart og hvitt funket greit nok, men her ser dere den blå bakgrunnen. Greit nok det også, men min favoritt er den fargen som går ton-i-ton.


Hvem sier at farger ikke gjør noe med oss?



En liten fotojobb

Bilde
Ja, jeg er, og blir en portrettfotograf. Men jeg tar selvsagt fotojobber for næringslivet også. I dag var det Dafro som ville ha bilder. 
Dafro er et snekkerfirma, og ville ha bilder fra to - tre bygninger som er tatt i bruk. 


Og bygg som er tatt i bruk - har som regel mennesker inni seg. Og vips, kom portrettfotografen i meg frem.
Men ja; kunden får selvsagt interiørbildene sine også!







Svanhild, Sveinung og svanungene

Bilde
Vi er så priviligerte her til lands at det er en fryd. Ikke bare har vi olje, vi har fred, demokrati, frisk luft og svaner :-)

Jeg for min del kjenner meg ekstra heldig som i tillegg til alle andre goder, også kan ta meg en tur ut midt på dagen, midt i arbeidstiden.
Vi bor ved Børsaelva, og i år har en flokk svaner funnet ut at nabolaget er et fint sted å bo. Denne lille familien traff jeg her for dagen da jeg bare var ute for å lufte hunden. Selvsagt hadde jeg kamera med, ikke det jeg bruker når jeg jobber, men dette er bedre enn ingenting.
Så her har dere Svanhild, Sveinung og de to barna deres. Ta deg en tur for å besøke dem, og husk kameraet!


18 år siden vi ble foreldre

Bilde
I dag kl 12.22 er det 18 år siden vi fikk vårt første barn. Da ble Peter født. Det er en snill og fornuftig gutt som blir myndig i dag. 
Kanskje kommer han hjem med ferskt sertifikat i lomma ...
Peter har vært aktiv fra dag 1. Klatret i bokhylla, slo seg til blods, men kom seg opp igjen. 


Den gangen da Peter ble født, lå vi fire mødre på samme rom. Det var en voldsom trafikk fra besøkende tanter, onkler, besteforeldre, venner osv. Men før vi rakk å dra hjem, innførte Regionsykehuset i Trondheim begrenset besøkstilbud. Bare fedre og søsken fikk komme. Dermed ble det roligere på rommet.


Vi som delte rom, fikk godt kontakt. Og i årene etter, møttes vi jevnlig for å snakke baby.
Her ser dere Peter, Regine, Mikael, Vidar og Tanja. Her har de blitt tre- fire måneder gamle.


Jeg vil gratulere Peter, Regine og Mikael med dagen i dag, Vidar i morgen og Tanja på fredag :-)





Eline med lykkesteinen

Bilde
At jeg ikke MÅ blogge hver dag i 2012 - betyr kanskje ikke at jeg kan la det være? Men jeg må innrømme at det kjennes deilig å slippe innlegg daglig.


Meeeen så er det nå engang sånn at man har hatt kunder på besøk som man gjerne vil vise frem, Eline for eksempel. For ei nydelig lita jente, og ekstra morsomt er det at mammaen var hos meg da hun var konfirmant...
Tiden går - enda så ung jeg er :-)


Hvis du ser ekstra nøye på bildene av Eline, vil du se at hun holder i en stein. Den lå i vinduskarmen i studio, og ble brukt til å holde vinduet bittelitt åpent. Men nå er det vinter, og vinduene er lukket. Dessuten er steiner noe vi har nok av her til lands. For selvsagt ville Eline ha steinen med seg da hun dro.


Vi kalte den lykkestein, men tenk hvis det var de vises stein?








Julegaven, Linus

Bilde
Tenk deg en sånn julegave! En helt ny, liten Linus.
Linus ble født på selveste julaften, og på St.Olavs Hospital får alle julegavene nillelue på hodet.
Den hadde han selvsagt med da han kom til fotografering en liten uke etter at han var født.


Timene i studio med nyfødte tar normalt minst et par timer. De små skal jo både spise og sove. Foreldrene skal drikke kaffe og prate. Og vi skal være så varme alle sammen at vi knapt nok har klær på oss.
Men lille Linus var den eneste som fikk være helt naken.
Jeg hadde regnet med at han - som alle andre små nyfødte, ventet med storarbeidet til bleiene var av. Men ikke denne karen. Han holdt seg både ren og tørr under hele seansen.


Pappaen til Linus var kollega av meg for et tiår tilbake. Da Linus ble født kom det selvsagt bilde av han på Facebook. Gutten lå der - ett døgn gammel, med verdens mest våkne blikk.
Han sov da vi trengte det under fotograferingen.
Men selvsagt fikk vi også de obligatoriske våkenbildene.


Misunner nesten foreldrene til Linus. De…

Ett bilde, forskjellige uttrykk

Bilde
I filmkameraets tid var det vanskelig å lyve med bilder. Klart det gikk an da også. Vi hadde filtre som kunne gjøre fargene skarpere, motivet dusere, mørkere osv. I dag kan man gjøre alt dette på pc-en.
I mellomjula gikk jeg ut i uværet ... ikke i storm, men i litt ruskevær, og kameraet var selvsagt med.
Ett av bildene som dukket opp var dette. Men som du ser, kan man endre uttrykket helt etter hva man ønsker å fremstille. 
For meg, som er så glad i skarpe, klare farger - blir bildene gjerne dratt mot større kontraster, og dermed skarpere farger. Men man kan også dempe fargene, og nesten få en vintage-stil. Eller man kan prøve å få bildet akkurat sånn som man oppfattet det der og da.