Innlegg

Viser innlegg fra august, 2012

Nye fotoentusiaster

Bilde
Denne fornøyelige gjengen har jeg hatt gleden av å være sammen med i noen dager. Det er disse åtte pluss Silje (som stakk av til Spania underveis) som på onsdag avsluttet fotokurs for nybegynnere.
I likhet med alle andre kursdeltakere, var disse også helt svette etter den første kursdagen. Men allerede på den tredje viste de hvordan teori skulle settes ut i praksis.
Man kan gå i ball med lukker, blender og ISO. Og det verste er at alt henger på greip.
- Jeg får bildene altfor lyse når blenderen skal være på det største.
- Hva står lukkeren din på?
- Åja, det var det også ...
Opp og ned med kamera, sjekking av at det ser bra ut på den lille skjermen. 
- Husk at dere må måle lyset hver gang dere skal ta et nytt bilde. Lyset skifter hele tiden.
Mye å huske på, men denne gjengen er i alle fall ferdige med autoknappen på sine kamera.



Gromgutt fra Gjølme

Bilde
Hva er det de har i maten til ungdommene på Gjølme? Eller er det sånn at sola skinner ekstra mye på dem? For maken til fine gutter ... 
Blide, trivelige, sunne og høflige alle sammen. I alle fall de som har vært her i mitt studio. En fryd å jobbe med.

Dette er Kristoffer. Gutten med det nydelige smilet.
Han hadde ikke så lyst til å gå ut for å bli fotografert, så vi tok alle bildene i studio. Han kom med dressen på, men i bagen hadde han både hverdagsantrekk og den nye Arsenal-drakten. Arteta sto det bak på ryggen på skjorta. 
Kanskje vil det stå Meland på drakten om noen år?







Flotte Ida

Bilde
Dette er Ida fra Buvika. Hun ble konfirmert i vår, og ønsket å bli fotografert ved sjøen. Så langt, så godt. Men noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde studio på andre siden av Gaulosen. For når de står i fjæra på Byneset, har modellen sola i ryggen - og ikke rett i fjeset som hos oss.
Men som en venn sa: En seiler venter ikke på riktig vindretning. Han lærer seg å seile i alle forhold.
Så her ser dere Ida vassende i sjøen - med sola i ryggen.

Ida fikk tannregulering i vår, så hun var ikke så veldig villig til å vise tennene.
Men pytt, jenta er nydelig uansett.





Heimdalsgutten, Bendik

Bilde
Endelig fikk jeg treffe Bendik. Ikke det at vi har møtt hverandre før, men han skulle egentlig vært fotografert tidligere i sommer. Det er ikke alltid det som passer foreldrene passer ungdommene, så derfor ble planene litt utsatt. Men her er han i egen høye person.

Etter å ha blitt pusha hit og dit til vi nesten var ferdige, ble ikke Bendik kjempesliten sånn som mange andre blir etter ei økt i studio. På slutten begynte han til og med å posere helt av seg selv. Jeg spurte om vi kanskje skulle ta dressbildene en gang til, men da blånektet han. Får være måte på velvillighet, tross alt.

Bendik var konfirmant i vår. Det betyr altså at sesongen ikke er over ennå. Når jeg ser i ordreboka mi er det flere på vent. Det er helt greit for meg. Jeg synes alltid det er stas å få ungdommer på besøk.






Margrete - ei ekte hestejente

Bilde
Spør nykonfirmerte Margrete fra Børsa om hva hun ønsker seg mest, og svaret blir hest. For selv om ungjenta også er en ivrig (og dyktig) fotograf, så er det nok hos hestene hun trives best.
Så da bildene skulle tas, var det bare å kjøre til Stall Zaana i Skaun. Og der har jeg vært så mange ganger for å fotografere - at jeg nesten kan finne frem i blinde.

Margrete ville sitte på hesten - i bunad ... Prøvd å komme deg opp på en hest uten sal noen ganger? Prøv med bunad. Men Margrete klarte det, og så kunne vi skrangle med fôrbøtta så ørene på hesten kom frem, og skyte for harde livet. Margrete ville helst hatt hesten med inn i studio også, men selv om hun er flink med det store dyret så spørs det om hun hadde fått han inn dit.

Hester er sikkert allrighte dyr, men vi skulle ha flere settinger av ungjenta. Og i studio fikk hun med seg sin strihåret vorsteh, Newton.
Og så tok vi noen bilder av henne alene. Får være måte på å være dyreelsker.





Splitter ny viggjabygg

Bilde
Hils på Ann Helen, den ferske viggjabyggen. Faktisk bare noen dager gammel.

Da jeg kom hjem til den nyfødte jenta og foreldrene hennes, var til og med sola på himmelen. Kanskje ble mamma Veronika tatt litt på senga da jeg spurte om vi kunne ta bildene ute. Der er jo lyset så herlig, dessuten har de en flott bergvegg rett utenfor døra.

Frem med reinskinnsfellen, av med klærne, og så var det bare å fyre løs.
Siden denne bittelille jenta nødig slapp tak i smokken (som hun forøvrig startet med mens jeg var der), måtte vi selvsagt ha noen bilder med den også. Er hun ikke nydelig der hun ligger og liksom holder smokken på plass?

Husets toller vimset omkring oss mens vi fotograferte. Koselig at hun også ble med på noen av bildene.

Mamma, Veronika er forresten veldig fotointeressert sjøl også. Så jeg regner med at Ann Helen får hele barndommen sin dokumentert. Jeg er glad for at jeg likevel fikk komme å ta bilder av den nyfødte jenta.







Flotte Eirik

Bilde
Det er alltid stas med ungdommer. For noen utrolig fine mennesker mange av dem er. Og Eirik er intet unntak, snarere tvert i mot. Er han ikke kjekk? Regner med at de må ha skremmeskudd i hagen hjemme på Gjølme. For der må det vel gå mange forhåpningsfulle ungjenter.

Eirik var av dem som det er lett å fotografere. Ingen høye skuldre, bare avslappet fra første stund. Og jeg tror han trivdes her. Jeg hadde ikke rukket å komme hjem før han var blitt tilhenger på Facebooksiden min. Og sannelig lå det ikke en venneforespørsel der også. Sånt setter jeg pris på.

Gjølmegutten spiller gitar, og så er han en ivrig fotograf. Han har til og med egen blogg, og den er absolutt noe du bør kikke på: http://eiriksommervold.blogspot.no/

Eirik var her i går, og hadde vel strengt tatt regnet med å komme på bloggen mye senere, men her er han altså. 
Og du, på tide med litt selvskryt. Her er svaret fra mammaen etter at de hadde fått bildene:
Gøril; du har gitt oss et stort luxusproblem :)
Her er jo bare "ko…

Ville, vakre Finnmark

Bilde
Hverdagene kommer fort tilbake etter ferien. Men jeg har vært i Finnmark i sommer, og kommer til å leve lenge på det. Det er noe eget med å komme hjem. Se kjente steder og kanskje råke bort i en eller annen kjenning. 
Vanligvis når jeg er i Finnmark, er vi på hytta til foreldrene mine på Repvåg. Men denne gangen ville jeg helt hjem til Magerøya og vakre Nordvågen.


I sommer kom jeg meg endelig på Presttind og til Kjelvik. Det er det utrolig mange år siden sist. Se på det bildet nedenfor her og legg merke til de to små vannene på fjellet til høyre. Etterpå kan du kikke ned på husene langt der nede. Og så kan du bli imponert over at vi løp oppover fjellskråninga (gjerne i sandaler) for å bade... I dag blir jeg nesten svett bare av å se hvor bratt det er.



Å bo i Nordkapp kommune betyr at man er vant til åpent landskap. Det finnes ikke trær der, så man kan se og se og se - absolutt alt. Likevel syntes kanskje Simon det var tryggest å ha med gps. Han vet jo hvordan stedsansen min er.



I Kjelvik,…