Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2013

Prøver og prøver, men får ikke til

Bilde
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har prøvd, men jeg er ennå ikke i mål. Lurer veldig på hvordan man skal få et transparent bilde som kan legges fysisk oppå et lerret for så å male (før) og etterpå. Poenget er at en del av bakgrunnen skal vises gjennom fotografiet. Denne gangen har jeg testet bruk av Golden gel, vanlig matpapir og transparent papir fra Panduro.  På bildet øverst er bildene printet på vanlig papir. Det ene på en vanlig blekkskriver, det andre på en laserskriver. Det med blekk ga de fineste fargene, men jeg ville teste laser fordi jeg vet at blekk gjerne flyter utover når det kommer i kontakt med vann. Mer om det senere. Først testet jeg ut Golden Gel Medium. Jeg smurte et tykt lag på begge bildene. Lot det tørke ordentlig, og smurte et lag til. Så fikk bildene seg et bad sånn at papiret bak kunne skrapes bort. Måtte pirke forsiktig så ikke bildet også ble borte. Nå satt selve motivet fast i plasten. Det bildet som var skrevet ut på laser

Sjarmerende Lyric

Bilde
Dette er Lyric, en liten dame av rasen mops. For en utrolig sjarmerende gammel dame. Mopser er kanskje ikke av dem som kommer på topp ti-liste over de vakreste rasene vi har her til lands. Men de er et av de mest sjarmerende. Lyric (er ikke det er vakkert navn?) kom til fotografering nettopp fordi hun begynner å bli gammel. Hun hadde litt problem med å gå på det glatte gulvet, men tuslet etter matmor Marit eller fotografen.  - Nå må du smile, sa Marit da vi plasserte Lyric i en kurv. Men mopser har så vakkert, sørgmodig fjes, så da trengs det ingen smil. Og når man i tillegg begynner å få dårlig hørsel, må fotografen lage høye, rare lyder for å få oppmerksomhet.  Aller best trivdes Lyric i fanget på Marit. Da fotograferingen var slutt, og Marit og jeg satte oss for å ta en kopp kaffe og en prat, sovnet Lyric som en stein. Det tar på å være fotomodell. Jeg smeltet som is av denne nusselige, gamle damen. - Du må bare legge ut bilder av Lyric, sa Marit før jeg rakk å spørre

Gratulerer Siri og Peter

Bilde
I morgen har Siri og Peter Ainslie vært gift i én uke.  Det er ikke veldig ofte jeg har brudepar her i januar. Men denne lørdagen kom to par, begge med vielse i Skaun kirke. Det andre paret får du se over helga. Siri og Peter hadde sett for seg fotografering ute i et vinterlig landskap. Men selv om gradestokken viste et tosifret minustall, så var markene nesten uten snø. Derfor tok vi en sjefavgjørelse, og alle bildene ble tatt inne . Og det tror jeg var like greit ettersom bruden selvsagt var kledd i staselig, men lite kuldevennlig brudekjole - og at brudgommen stilte i skjørt (les:kilt). Peter er nemlig skotsk, så han stilte i folkedrakten. Det gjorde forresten forlover, Odin også. Du vet at skotske menn i kilt ikke har truse under? Jeg trodde det bare var en myte, men nå vet jeg at det stemmer. Derfor måtte jeg passe på at Peter ikke viste frem stasen under fotograferingen. Det var et nydelig par som kom. Og jeg har hørt rykter om en vellykket fest etter at de dro. Mens de

Enda en fin dag på jobben

Bilde
De fleste arbeidsdager er heldigvis fine. Men noen er eksepsjonelt flotte. Det er når jeg får folk i studio som er åpne - og mottakelige for at ting blir gjort litt annerledes enn normalt. Jeg skjønner folk flest godt. Når man går til fotograf er det selvsagt viktig at man ser hvem det er bilde av.  Noen ønsker riktignok andre farger på bakgrunnen, men de fleste vil ha ting så enkelt som mulig. Det som er enklest for meg - er å bruke minst mulig lys, kanskje ei eneste lampe, og så leke seg frem derfra. Det kan gi rare, men også spennende resultat. Ann Kristin er ei jente som jeg har hatt gleden av å ha her flere ganger. Hun er tøff og uredd, og tar ikke seg selv særlig alvorlig. Om vi kunne ta noen bilder naken? Jada. Om vi kunne ta noen bilder med skarpe skygger? Jada. Nå har det aldri vært sånne nakenbilder på min blogg som enkelte kanskje tenker på. Man kan jo gjøre bildene mer spennende enn som så. Og når man har en modell som Ann Kristin i studio - er det bare å

De siste skal bli de første

Bilde
Det er ikke lenger sånn at konfirmanter bare fotograferes i mai - sånn som det var før i tiden.  Det er da trykket er størst, men ellers strekkes fotograferingen seg utover hele året.  Dette er Brage. Han ble konfirmert i mai - i fjor, og kom hit for noen dager siden. Siden Brage allerede hadde fått unna de viktige takkekortene, besto jobben i å ta bilder som de kunne ha på veggen i stua.  Og dermed ble fjorårets siste konfirmanter - årets første. Her er noen av de forslagene de fikk.

Tore på sporet igjen

Bilde
Tore Strømøy trenger vel ingen nærmere presentasjon - kjendis som han er. Men for meg er han først og fremst Tore. En fyr jeg har jobbet sammen med, og en fyr jeg har fotografert ungene til. Nå er ungene hans store, og sist Tore kom på besøk, hadde han med seg Mia. Artig å se henne igjen etter ca 20 år. Tore er akkurat så jovial i virkeligheten som han er på tv. Og jeg glemmer aldri den første jobben vi gjorde i lag. Den gangen hadde jeg en golf som det ofte kom merkelige lyder fra. Det banket og slo inni motorrommet, så vi stoppet på vår vei til reportasjetur til Støren. Jeg åpnet lokket, og tenkte dette måtte bli blåbær for en mann. Men da Tore begynte å peile oljen måtte jeg le. - Det er i alle fall ikke oljen det er noe galt med, sa jeg. - Ja ... Men det er det eneste jeg kan, sa herr Strømøy. Så flirte vi godt, slo igjen lokket, satte oss inn i bilen, og skrudde opp volumet på radioen. Problem solved. Han kan kanskje ikke finne ut hvorfor det er ulyd i en bil, men h