Innlegg

Viser innlegg fra mai, 2011

Dag 151: Taleren, Hege

Bilde
Jeg er ikke så sosial for tiden. Jo, jeg prøver å komme meg avgårde når eldstemann har fotballkamp. Ellers går stort sett dagene i jobbing. Da er det trivelig at venner finner det for godt å ta seg en tur. For noen dager siden hadde jeg Hege her. Hun skulle holde velkomsttalen til LEVE-konferansen som var i helga. Og nå måtte hun ha noen å øve seg på. Litt småfikling her og der, og dermed satt talen som støpt. Og så fikk vi pratet om løst og fast - akkurat som venner flest gjør når de treffes. Koselig var det!

Dag 150: Enda en konfirmant går i vannet

Bilde
-Wææææ, kaldt! - Neida, gå et skritt lenger ut... Er det sommer så er det sommer. Og når man har fotostudio så nært sjøen, så må man bruke den for alt det er verdt. For en stund siden hadde jeg artige Eskil her. Bygutten fra Tyholt (merkelig forresten at det plutselig kom så mange derfra...) stilte sporty opp på alt det fotografen ba han om. Ligge på steinene, vasse i sjøen, spille gitar på strandkanten osv. Nå skal det vel innrømmes at gutten ble tatt litt på senga. "Hun fotografen er klin gærn. Hun fikk meg til og med ut i sjøen. Kult." sa han til kompisen da han kom hjem. Vi gærne har det godt. Og så har vi det veldig morsomt. Spesielt vi tre som kunne stå på land :-) Men han lo godt, konfirmanten også. Helt tydelig at han syntes det var artig. Men selvsagt fikk Eskil også ta bilder inne. Både med dress og med yndlingsantrekket. En kul fyr!

Dag 149: Slutt med tobakken

Bilde
Hva? Tomt for tobakksplanter? Og nå som tobakken har blitt så dyr... Ja, ja, for meg har det ikke så mye å si at planten er utsolgt. Jeg hadde ikke tenkt å kjøpe en likevel. Hadde aldri hørt om den engang. Joda, jeg vet at tobakken kommer fra en plante, men ikke at de solgte den på det hagesenter :-) Vet ikke hvordan den ser ut, eller om noen tørker den for å røyke den. Måtte bare ta bildet av den tomme hylla... Vi har fått tak i sommerplanter. Og nå bugner det sannelig i alle hagesentra i landet. Men ugressluking får mannen ta seg av :-)

Dag 148: Anna i sjøen med bunaden på

Bilde
Den første fotoavtalen rant bort i regnet. Ny avtale ble gjort, og Anna hadde brukt lang tid for å få håret akkurat sånn som hun hadde det på konfirmasjonsdagen. Men så regnet det sannelig denne dagen også. Anna hadde et ønske om å blir fotografert nede i sjøkanten. Og kystdrakten egner seg utmerket som antrekk i fjæra. Men Anna er ikke skvetten. Da jeg ba henne gå så langt ut hun kunne uten å bli våt på beina, kasta hun skoene og vasset uti. Regnet plasket ned på henne, og hun prøvde tappert å holde bunaden over vannkanten. Det var ca 10 varmegrader denne dagen, og badetemperaturen var nok ikke akkurat innbydende. Men ungjenta smilte likevel så bredt at jeg var overrasket over at ikke sola kom frem for å se hva som foregikk. På tørr grunn sto fotoassistent Christine i regnværet mens jeg kunne knipse under mamma, Evas paraply uten å få en dråpe på meg. Herlig med sånne som Anna som tar utfordringer på strak arm. Og så blir jo konfirmantbildene litt utradisjonelle også :-)

Dag 147: Marthe fra Ranheim

Bilde
Egentlig er det her litt merkelig. Jeg  har hatt flere konfirmanter fra Ranheim her. Og i år kom det plutselig en håndfull fra Tyholt også. Neida, jeg har ikke annonsert med å henge opp lapper på alle lyktestolpene rundt omkring. Men setter veldig pris på at ungdommene kommer så langt for å bli fotografert. Marthe er fra Ranheim. Kanskje ikke så merkelig at hun var her. Jeg har nemlig vært kollega med mammaen hennes. Men likevel :-) Marthe er en rolig jente, men ikke tro at hun er et lite persilleblad for det. Denne jenta er midtstopper på fotballaget sitt, og kan gå i de fleste duellene. Mens hun var her skiftet hun lynraskt fra sivile klær til bunad. Deretter i rekordfart til fotballklær, og vips var hun i sivilt igjen. Regner med at hun er like kjapp på banen også.

Dag 146: Heeerlig med sengtøy som har hengt ute

Bilde
Åh, det er nesten ingenting som er så godt som nyvaska sengtøy . Og når de i tillegg har fått henge ute til tørk, lukter det nesten himmelsk.   Nå skal det innrømmes at man ikke kan bruke klesnora bak huset hver dag fra april til september. Til det regner det altfor mye i Trøndelag. Kanskje det er derfor vi setter sånn pris på det når vi endelig har muligheten.

Dag 145: Melina

Bilde
Jeg vet ikke hvorfor, men konfirmantguttene er ofte tidligere ute med å bli fotografert enn jentene. Det er ikke uvanlig at jeg har ti gutter på rappen før det kommer en håndfull jenter. I løpet av sommeren snur det, da er jentene i flertall. Melina er nylig konfirmert, og her er en liten bukett bilder av henne. Siden været var bra, kunne vi virkelig utfolde oss ute. Men i likhet med alle andre konfirmanter, tok vi også bilder inne i studio. Melina driver med friidrett. Tror ikke jeg ville ha kappsprunget med henne. Men den artige engelske bulldogen, Happy ville gjerne være med når Melina jogget omkring i studio. Og selvsagt måtte vi ta noen bilder av ungjenta sånn som hun er når hun ikke trener eller er pyntet med bunad. Flott er hun uansett hva hun har på seg!

Dag 144: Hvorhen du går i li og fjell

Bilde
Det er nesten ingenting som gir meg mer energi enn å rusle i marka. I den siste tiden har jeg nesten ikke vært der. Og på de stiene jeg pleide å gå i fjor sommer er det nå en tømmervei. Jeg skjønner at tømmerbilene må komme seg opp i marka, men synes selve skogen mister litt av sjarmen. Det er hektisk på jobbfronten i hele mai, så da vet jeg av erfaring at det blir mindre turer i skog og mark. På 17.mai jobbet jeg ikke. Så da toget var vel parkert foran samfunnshuset, tok jeg med meg mann og hunder og strøk til skogs. Regnet øste ned under mesteparten av turen, men man har da regnklær... Intet stygt sagt om finsko, men gore-texsko er herlig å ha på seg, selv om det er 17.mai. Og siden vi gikk i skogen på nasjonaldagen, måtte vi selvsagt synge "Hvor hen du går i li og fjell..."

Dag 143: Ola den glemske :-)

Bilde
Nå er det så hektisk for tiden at jeg knapt har tid til å legge ut bilder på bloggen. Men så var det det veddemålet da... Og så har jeg hatt Ola på besøk... Ola er fra Fannrem, og det var bra for mammaen at de ikke hadde veldig lang vei å dra. For da konfirmanten var ferdigfotografert, og fotballgutten skulle i ilden - fant de ut at de hadde glemt fotballskoene hjemme. Svusj tilbake med mora. Heldigvis kom Ola på at han ikke hadde  vanlige sko heller med seg, så slapp mammaen enda en runde. Og da de dro hadde jeg et par svarte sokker og et splitter nytt belte til overs. Regnet med at de ville trenge begge delene etter noen dager når Ola skulle konfirmeres. Jeg er heldig som har så mange fornøyde kunder. Bare se hva meldingen fra mammaen: Tusen takk for mange fine bilder. Det blir vanskelig å velge. Ola ble også veldig fornøyd. Og takk for at du sendte med gjenglemte ting :-)

Dag 142: Fattigdommen kan ingen skjule

Bilde
Min salige svigermor sa en gang at man måtte passe på at man alltid hadde rene underklær, og hele sokker på seg. Man visste aldri når fattigdommen kom til syne :-) Hun hadde sikkert ikke tenkt på at en fotograf kunne zoome inn på hullete sokker. Men dette paret ropte etter å bli fotografert. Pytt sann. Er det så farlig da? Nå er det vår, og vi kan springe barbent omkring.

Dag 141: Vel overstått, Christoffer

Bilde
Været i Trøndelag er ikke å forstå seg på. Den ene dagen er det finvær, den neste så kaldt at jeg må sette på panelovnene i studio. Den dagen Christoffer var her for å bli fotografert, skinte sola fra en skyfri himmel. Det var faktisk så varmt at gutten helst ikke ville gå ut i frykt for å smelte inni dressen. Men så er det heldigvis sånn at man ikke trenger å gå så langt for å finne en grønn lunge. I utgangspunktet hadde konfirmanten bestemt seg for bare å fotograferes i dress. Men så ombestemte han seg underveis, og mammaen måtte svippe hjemom for å hente andre klær. Det er selvsagt ingen problem når man bor i nærheten. Christoffers lillesøster Cathrine ble døpt samme dag som Christoffer ble konfirmert. Dermed fikk vi henne også med på noen bilder.

Dag 140: Et lerretsbilde tar form

Bilde
Når fotografer får lerretsbildene tilbake fra lab-en, er de verken montert eller behandlet. Dermed blir det en hel liten operasjon før kunden kan komme å hente bildet sitt. For at bildet skal få en blank og fin overflate, må det lakkeres. Jeg bruker bare lakk som er laget til dette formålet. Da blir bildet ekstra fint, og enda mer holdbart. Lakken er rådyr, men likevel lønner det seg ikke å spare når den skal utover bildet. Og så er det å smøre det utover så det blir jevnt og uten klumper eller striper. Lakken lukter litt, så man må passe på at man har god ventilasjon i rommet. Og så tørker den sent. Det tar minst et døgn før man kan starte monteringen.  Mens lakken tørker kan man montere blindrammen. Jeg vil bare ha den beste kvaliteten på bilder som skal til kunder. Derfor kjøper jeg hos kunsthandlere. Men hvis jeg bare skal ha bilder på min egen vegg, hender det ofte at jeg drar på f.eks Claes Ohlson. Og egentlig har jeg aldri merket forskjell på rammene,

Dag 139: Tre barn, tre ponnier, ei geit og en traktor

Bilde
  Tittelen i dag høres veldig bonderomantisk ut. Da får det bare våge seg at eldstejenta har vokst fra hesteinteressen, og yngstemann er mer interessert i traktor enn i hest. Og dermed er det ei av dem som har tre ponnier helt for seg selv. Henny på 14 har lyst på hund. I mellomtiden øver hun seg på geitebukken, Lano. Visste du at geiter ble så svære? Lano er omtrent like lang som Henny når begge står på to. Jeg har vært på Viggja. Denne gjengen bor på en vei som jeg ikke kom meg opp med bil, men man har heldigvis friske bein. Og der oppe på toppen, med den flotteste utsikten, det nydelige vårværet, dyr som gikk og snappet opp de få gresstustene som vistes - der prøvde vi å samle flokken. Det går vanligvis greit når man har med ungdommer og voksne folk å gjøre. Men prøv sjøl på en toåring, tre ponnier og ei geit :-)

Dag 138: Vel overstått

Bilde
17. maitoget 2011 startet fra kirka i solskinn og endte ved samfunnshuset i regnvær. I år gikk ikke lensmannen foran sånn som han har gjort tidligere. Isteden hadde vi Borghild Løvset, nyslått verdensmester i sykling. Hun var litt usikker både på ruta og hvor fort hun skulle gå. Men det så ikke ut til at noen hadde noe å klage på der de marsjerte med flagget til topps. Her er noen bilder tatt like før toget gikk, og mens de passerte. 

Dag 137: Gratulerer med dagen!

Bilde
Siden jeg er av den typen som skulle hatt alt gjort ferdig i går, og i tillegg er utprega b-menneske, så legger jeg ut dette bildet allerede nå. Det er fra det forrige århundre. Midt i motivet ser du en pappa som må bære sine smågutter som er slitne av å gå i tog. I dag er begge guttene store. Så store at de ikke prioriterer tog lenger. Men den interessen kommer nok tilbake nå de blir russ, eller så gamle at de må bære sine egne barn. Jeg ønsker dere alle en flott dag, og håper at solen skinner på dere - uansett hvor dere måtte befinne dere.

Dag 136: 83 år og datanerd

Bilde
OK, det var kanskje å ta litt sterkt i. Men jeg er veldig imponert over faren min. Han har allerede slitt ut flere bærbare pc-er, og har blitt en kløpper med data. Nå bruker han den riktignok mest til å skrive på, så han har et par skrivere som brukes flittig. Selvsagt trenger han hjelp en gang i blant. Hvem gjør ikke det når det gjelder data? Da er det godt at han har svigersøster, Ingunn boende i nabohuset. Pappa blir 84 år i september. I de siste årene har synet blitt dårligere og dårligere. Nå ser han så dårlig at han må ha forstørrelsesprogram på pc-en. Og før det kommer opp må han bruke lupe. Nå snakkes det stadig om internett også. Hvem vet, kanskje han plutselig er på Facebook også?