Vanligvis pleier jeg å pynte meg litt når jeg er i bryllup. Men da Kristin og Bård skulle gifte seg kunne jeg ta på t-skjorta, turbuksa, fleecegenseren og joggeskoene. For dette friuftsparet ville vies på toppen av Skauns høyeste fjell, Våttan. Før vi begynte å gå opp til fjellet lurte prest Ralf Ruckert på om han måtte ta med prestekjolen opp. Det måtte han selvsagt, når det er bryllup må i alle fall én person ha med kjole ... Samtalen mellom Kristin, Bård og presten ble tatt ved et rasteplass-bord. Vielsen ble gjort under en lettskyet himmel. Måltidet ble tatt sammen med barna, forlovere, prest og fotograf. Kringla som ble servert til kaffen ble skjært opp av brudeparet - akkurat som man skal. Dette var et bryllup helt etter mitt hjerte. Det tror jeg værgudene var enige i. For det er en sjanse å ta når man skal gifte seg ute i september. Det kom et par regndråper da vi ennå sto på parkeringsplassen, men siden brudeparet ikke hadde en plan B, ble været topp. Gratulerer ti