Innlegg

Viser innlegg fra juni, 2010

En trist og en glad jobb

Bilde
Det er selvsagt forskjellige oppdrag når man er fotograf. De fleste jobbene er det bare stas med, men noen ganger dukker det opp noe som egentlig bare er trist. Å ha Mira i studio er selvsagt bare stas. Men årsaken til at eierne kom med henne akkurat i dag - er spesiell. Hvis jeg sier at det verste med det å ha dyr, er at man en dag må skille seg av med dem.... Så skjønner dere kanskje? Mira var heldigvis totalt uvitende. Jeg er glad for at jeg fikk ta de siste bildene av denne flotte hunden. Dagens gladjobb var blant annet å fotografere lille Ida. Hun hadda dratt kjempelangt for å bli fotografert. Det er noen mil mellom Selbu og Skaun. Men det heftet ikke for denne livlige jenta. Assistent, Mailinn blåste opp ballonger til Ida, men jentungen brydde seg ikke så mye om at ballongene sprakk. Da var det litt skumlere med alle lampene som lynte så voldsomt. Begge dise kundene har allerede vært og hentet cd med bildene. Derfor har jeg tenkt å ta meg et par uker fri (med god samvittighet). I

Søte, lille Maren

Bilde
Jeg har hatt Maren (snart to år) på besøk. Den lille sjarmøren fant fort ut hvor lekene i studio var plassert. Dermed måtte vi lokke og lure litt for å få henne til å være i studiolysene innimellom all utforskingen. Da er såpeboblene gode å ha. De fleste barn synes det er spennende med et hav av bobler som flyr gjennom lufta, og Maren var ingen unntak. Jeg har en maskin som spyr ut tusenvis av såpebobler. Denne går på strøm, og det betyr at småbarn ikke kan opererer den sjøl. Da er det ikke så rart om man blir litt betuttet: Det er koselig å ha noen småttinger her mellom alle konfirmantene, og på onsdag kommer enda en. Men i dag har jeg foreviget to konfirmantjenter. Den ene fra Skaun, den andre fra Trondheim. Begge har blitt lovet cd med bilder i morgen, så det betyr at jeg må jobbe istedenfor å blogge. Ha en flott dag!

Reparering av gamle bilder

Bilde
Det er veldig irriterende når de gamle bildene har blitt blasse eller har fått en ekkel rød eller blåfarge. Men akkurat det er det egentlig ganske enkelt å gjøre noe med. Da er det straks verre med de bildene som er ødelagt. Spesielt hvis bildet i utgangspunktet bare er 4x6 cm stort. Sånne kopier var det vanlig å få på 50-tallet. Med så små bilder er det nesten håpløst å gjette seg til hvordan det egentlig skal se ut. Jeg har fått i oppdrag å reparere etter beste evne. Det første resultatet ser du her: Fargekorrigering før og etter

St.Hans, men ingen feiring

Bilde
Jeg kan se røyken fra det store St.Hansbålet i båthavna her i Børsa, men jeg skal ikke dit i år (heller). Siden jeg har hatt min tilmålte fritid, må det nå jobbes for fullt igjen. I dag har endelig sola vist seg frem etter å ha vært bortreist i dagevis. Og når været er bra, kommer bestillingene. Det er akkurat som vi går i dvale på mange måter når det er surt og kaldt ute, men i dag har altså bestillingene strømmet inn. Jeg må uansett ta meg tid til å legge noen bilder ut på nettet. Og starter like godt med bildene av konfirmanten, Belita. Belita er halvt thailandsk, og har selvsagt på seg nasjonaldrakt fra mammas hjemland. Det er ikke uvanlig at folk har med seg kjæledyr når de skal fotograferes. Jeg har hatt både hester, hunder, kaniner og til og med rotter med på bildene. Dette er Belitas gode kattevenn, Aurora. Det er ikke lett å posere når kjolen er sååå trang, men Belita klarte det likevel. Da mora til Belita bestilte fotografering, gjorde hun som mange andre gjør, hun bestilte f

Familie og konfirmantbilder

Bilde
Hva gjør man når man er nykonfirmert og ikke liker å bli fotografert? Man kan liksom ikke lure seg unna mammas sterke vilje, og man ønsker jo tross alt å takke for gavene. Dessuten hadde det jo vært greit å ha et bilde på veggen også. Et som ikke så helt forferdelig ut... Even ble fotografert med det jeg kaller "Mona Lisa-smil". På noen av bildene hadde han riktignok brede smil, sånn som på dette dressbildet. De fleste 15-åringer føler seg mer konfortabel når de får på seg genser og dongeribukser. Men det var først da Buvikdrakten kom på - at gutten virkelig så ut til å trives. Om konfirmanten godt kunne tenkt seg å hoppe bukk over fotograferingen - så var lillesøster Elin desto mer ivrig. Hun så ut til å trives så godt at hun gjerne kunne blitt værende i studio. Får håpe hun er like ivrig når hun skal fotograferes om noen år. Dette var nemlig en jente som man kan kjøre minnekortet fullt på - på et øyeblikk. Even og Elin hadde mamma og pappa med seg. For når man først må til

Vilde

Bilde
Vilde er en av de blideste konfirmantene jeg har fotografert. Værgudene var i desto dårligere humør den dagen bildene skulle tas. Men om de prøvde å gjøre sitt beste for å blåse både hår og bunadstakk til sjøs, så smilte ungjenta fra øre til øre. Det var desto bedre å komme inn igjen til varm drikke - og fotolamper som virker som små soler. Siden Vilde både var veldig blid, veldig fotogen og veldig tålmodig - ble hun virkelig kjørt foran kameraet. Man må jo benytte seg av mulighetene når de dukker opp. Vilde er født på Østlandet (og står på flyttefot tilbake dit), men bor i Klæbu. Og til konfirmasjonen fikk hun Lofotbunad. Du snakker om å ta halve landet i et jafs.

Forelsket par

Bilde
Når jeg først er så godt i gang, kan jeg vel publisere bildene fra dagens fotosession også. Dette er Eva og Trond fra Melhus. Jeg har jobbet sammen med Eva, og ble veldig glad da hun responderte på en forespørsel på Facebook . Jeg hadde nemlig behov for å teste noe utstyr før jeg kunne være helt trygg på at tingene fungerte som de skulle før de ble tatt i bruk for alvor. Disse to turtelduene var en drøm å trene seg på. Og bildene ble akkurat som jeg hadde håpet på. Vel, ikke helt. Jeg så at jeg måtte være ekstrem nøye på å stille skarpheten inn når blenderåpningen bare var f:2, og lukkeren var helt nede i 1/30 sek. Takk for hjelpa, og takk for at dere to ville stille opp!

Tre konfirmanter og en familie

Bilde
Det er kanskje på tide å legge ut flere bilder - så dere ikke tror jeg har blitt uten oppdrag :-) Først noen bilder av Mia fra Børsa. Hun har på seg den flotte Hitradrakten, men tillot likevel fotografering på steinene og i gresset. Mia har så flotte farger i seg selv at hun hadde sikkert kledd en striesekk også. Thomas er bygutt, så han hadde jeg ikke truffet før. Han kom i studio med et litt skeptisk blikk, men det tok ikke mange minutter før han ble veldig husvarm. Det kan man faktisk se på bildene også. Er man trygg, kan man bli veldig leken, og jeg tror Thomas kosa seg i rampelyset. Lasse var derimot verken stressa eller skeptisk da han kom. Han har nemlig blitt fotografert hos meg før, og tok hele seansen med knusende ro. Fotografen var desto mer stresset da vi skulle fotografere. Vi gikk nemlig ut i et deilig overskyet fotovær, men så kom sola! I Trøndelag trenger vi heldigvis ikke vente så lenge på at sola skal forsvinne bak en sky, og da er det bare å fyre løs igjen. Lasse er