Innlegg

Viser innlegg fra mars, 2011

Dag 90: Tilbud for de firbente

Bilde
Har du dyr? Da bør du benytte sjansen til å få den eller dem fotografert til redusert pris. Det koster vanligvis kr 890,- pr dyr. I april slår jeg av 100 kroner på hvert bein. Nå kommer du vel med verdens største tarantelle... Eller kanskje et tusenbein. Ja, ja, et ord er et ord. Ring 90 77 60 34 for å bestille time. Velkommen!

Dag 89: Undersøkelse på St.Olav

Bilde
Jeg er heldigvis ikke så ofte på sykehuset. Og på St.Olavs Hospital har jeg bare vært for å føde et par barn, og så har jeg vært der med dem når de har vært syke. Neida, jeg er ikke syk. Jeg har bare vært på mammografi for å få bekreftet at jeg er frisk som en fisk. Ikke for det. Nå når jeg har sjekket puppene mine for kreft, er jeg nesten sikker på at de vil finne noe uhumskheter... Akkurat som jeg er like vettskremt når jeg blir stoppet i promillekontroll. Hvem vet, kanskje konjakksjokoladen jeg spiste til jul gir utslag. Eller når jeg skal gjennom tollen. Da får jeg også hjertebank for at de skal finne to kartonger sigaretter - enda jeg ikke røyker engang :-) Men så var det denne mammografien da. Neida, ingen puppebilder her i dag heller. Men her er noen andre småklipp. Utsmykning på St.Olav. Lurer på hvorfor den stakkars bjørnen har tryna rett utenfor lungeavdelingen... Dette er nok den billigste utsmykningen sykehuset har investert i: Jeg får nesten litt dødsan

Dag 88: Dine og Tuva med kjæledyrene sine

Bilde
For noen dager siden hadde jeg tvillingene Dina og Tuva her. Da fotograferinga var over fortalte de at de hadde ønsket seg bilder av seg og dyrene. Dermed måtte de komme tilbake. Dina og Tuva har hvert sitt marsvin. I tillegg er begge veldig hesteinteresserte. Nå ønsker de seg en hund også. - Hvis dere står opp og går en timeslang tur hver morgen før skolen begynner i et halvt år, skal jeg vurdere det, sa pappaen. Så får vi se da om de kommer tilbake med en valp eller to...

Dag 87: Nesten som den kinesiske mur

Bilde
Neida, vi har ikke murt oss inne. Ikke trenger vi hekk heller. Ikke gjerde engang. Men det var bra husbonden ga seg med vedhugginga, ellers hadde vi snart ikke hatt noen form for utsikt. Det er nesten så jeg føler at vi bor bak den kinesiske mur, eller en hvilken som helst mur - som skiller oss fra dem. Men hvis det skal fortsette med vintervær i flere dager, kan det være godt at vi ikke går tom for ved. Ikke for det... Vi har fyrt til langt ut i mai før også :-)

Dag 86: Sommertid?

Bilde
Vet ikke om det synet jeg fikk da jeg kikket ut i dag - minnet så mye om sommer... En dame som måket seg frem til sparken sin :-) Har du husket å skru klokka frem? Nå er den endelig her, den herlige sommertiden. Det skal bli godt med dagslys en time lenger på ettermiddagene. Og nå kan vi kanskje gå rundt og håpe på litt sommervær? Nå pleier riktignok den trønderske sommeren å regne bort, men man har lov til å drømme :-)

Dag 85: Ser dobbelt

Bilde
Dette er Dina og Tuva. Et par eneggede tvillinger som er like og ulike. De er vante med at folk ikke ser forskjell, men mener selv at de ikke ligner på hverandre i det hele tatt. Så har de også gjort en del grep for å bli forskjellige. Dina har fått lysere hår, og Tuva har farget sitt mørkt. Og så begynte de i hver sin klasse da de begynte på ungdomsskolen i fjor høst. Da de var i studio fikk de lov å herje som de ville. Det kan være greit å ha en søster som er like gammel når man skal teste styrkeforholdet... Dina og Tuva kom forresten enda en tur i studio - da med sine to marsvin. De bildene kommer om noen dager.

Dag 84: Hos tannlegen

Bilde
Jeg har mistet en bit av ei tann, og måtte til tannlegen. Grudde meg som en hund. Ikke så mye for smertene, det finnes det bedøvelse for, men jeg visste at det blir dyrt. Pytt, pytt. Mange har sykdommer som ikke kan leges uansett hvor mye penger de har. Får vel være takknemlig for at mine plager kan repareres. Siden jeg ikke tjente ei krone mens jeg var der, fant jeg ut at jeg i alle fall kunne ta noen bilder. Og siden det jo er umulig å ha et kamera foran øynene når tannlegen jobber, måtte jeg vente til etterpå. Men jeg tok noen bilder før jeg gikk inn også :-) Man må ikke finne på å gå inn med skitne sko   Sola skinner i alle fall på venterommet Ukeblader er et must hos alle tannleger Tannlegens våpen Noen trøstende ord på veggen  Spytt ut... ferdig

Dag 83: Engler i snøen

Bilde
Judith var ute og gikk tur da hun plutselig fikk meg på nakken. - Kan du vær så snill å la meg fotografere deg mens du lager engler i snøen? Judith så ut som om hun trodde det hadde rablet for meg. Men hun ble med, la seg på bakken - og lagde engler. - Dette er det sannelig mange år siden sist jeg har gjort, sa hun og børstet bort snøen fra rumpa. Man kan ikke være beskjeden når man er fotograf. Da får man jo aldri tatt  de bildene man ønsker. Jeg ville ha bilder av en godt voksen dame som lekte i snøen. Men jeg måtte skynde meg, våren kommer nærmere og nærmere. Eller..., hvis det skal fortsette som i dag, kan jeg visst fotografere engler i snøen i lang tid fremover.

Dag 82: Regnvær

Bilde
Jovisst kan regnvær være vakkert. Mørkt og dystert kanskje, men likevel noe man kan nyte synet av... Hvis man er inne riktignok, og ikke bor sånn at hele huset sklir ut i sjøen. Denne karen vandret så hastig forbi kjøkkenvinduet mitt. Men selv om han sikkert er en trivelig kar, var det ikke han som fikk fokus i dag. Og du, når det regner i mars - forsvinner snøen fortere, og plutselig er det vår.

Dag 81: Søte Iris

Bilde
Har du fått med deg at det er halvpris på barnefotografering ? Det har mammaen til lille Iris. Den søte lille jenta smilte søtt alle andre ganger enn når hun skulle fotograferes. Men jeg fikk noen søte bilder av henne likevel. Iris er 4,5 måneder gammel. En alder der de responderer på smil og prat, men de lar seg ikke styre. Iris kikket på ballongene, på studiolampene og på fotografen med et undrende blikk. Det så ut som hun hadde det helt greit der hun lå, men man trenger selvsagt ikke glise av alt. Nydelig er hun uansett.

Dag 80: Et forferdelig savn

Bilde
Dette innlegget er veldig personlig. Jeg har gått mange runder med meg selv før jeg bestemte meg for å skrive om døden. Et emne som fortsatt er tabubelagt, men som angår oss alle. I fjor sommer mistet jeg en av mine beste venninner. Anne sovnet i stolen bare 46 år gammel. Frisk som en fisk den ene dagen, borte den neste. Plutselig var det mennesket jeg hadde kjent nesten siden jeg kom til Trondheim - død. Nå har det gått noen måneder, men jeg har ennå ikke kommet over det. Rett som det er tenker jeg på at jeg skal ringe henne. Det er jo så lenge siden sist, men så kommer den vonde klumpen i halsen. Jeg gråter og ler om hverandre. Tenker på alle de timene vi har sittet og pratet i sofakroken, og kan ikke fatte at det aldri kan skje igjen. Anne var en av de få som kom på besøk uten å lage avtale flere uker i forveien. Som regel kom det en sms der det sto: " Er du hjemme? Opptatt? Tar meg en tur ". Dermed var det å sette på tekanna, lete frem noen boller, og vente... ve

Dag 79: Varme hender

Bilde
Forleden lå en spennende konvolutt midt i haugen av reklame. Det er alltid spennende med pakker, selv når man vet hva de inneholder. For noen dager siden så jeg at en Facebookvenn hadde strikket et par pulsvarmere som jeg fikk så lyst på. Votter er upraktisk når man skal fotografere ute. Hansker blir ofte også i veien når man skal finne de riktige knappene i full fart. Da er pulsvarmere tingen. Jeg har hatt flere, men de har hatt en tendens til å skli nedover armene - og i beste fall bare varmet underarmene. Men nå har jeg fått sånne med åpning til tommelen. Nå skal jeg ikke skryte av å ha helbredende hender. Men Evy Bær har i alle fall hjulpet meg så jeg holder meg varm på hendene. Ble de ikke fine?

Dag 78: Ny dings

Bilde
Åh, endelig en ny dings. En med masse knapper på. Jeg har alltid vært glad i elektriske dingster. Da jeg var lita opererte jeg alle leker som gikk på strøm eller batteri - for å se hvordan de så ut inni. Det har jeg sluttet med nå. Med det siste nye - nemlig en mobil, har jeg hatt mer enn nok med å finne ut hvordan den virker utenpå. Skummelt med alt man ikke kan ... Men jeg fant mange artige finesser som jeg ikke hadde på den forrige mobilen. Kameraet på den nye er mye dårligere enn på den gamle, men hva gjør det når jeg aldri går noen steder uten speilrefleksen? Og siden mobilen er så ren og uten en ripe - har jeg strikket en liten "sovepose" til den. Ble så søtt atte...

Dag 77: Martine synger RBK-sangen

Husker du lille Martine som jeg la ut bildene av i går? Jeg lovte at jeg skulle legge ut videosnutten av henne der hun synger Rosenborgsangen. Mammaen hadde tatt opp Martines sang og gitarspill på mobilen. Den brukte treåringen som bakgrunn da hun fremførte sangen for meg. Nå er jeg langt fra noen videofotograf, så se forbi alt det tekniske, og hør godt etter :-)

Dag 76: Kommende fotomodell?

Bilde
Er hun ikke rene fotomodellen, tre år gamle Martine? Neida, jeg har ikke bedt henne posere sånn. Det fant hun på helt sjøl. Og treåringen er som treåringer flest. Hun hoppet og spratt, danset litt balett, sang Rosenborgsangen, lekte gjemsel, hjalp meg å holde paraplyen osv osv. Stikk innom bloggen i morgen, så får du se video av Martine som synger... Hvis jeg får til det der med video. Jeg hadde nok med å fange henne i alle bevegelsene. Hun måtte finne seg i å ha fotografen rundt seg til og med da hun la seg på sakkosekken for å hvile. Så her har du jenta :-) Husk forresten at det er tilbud på barnefotografering i hele mars.

Dag 75: Husk på småfuglene

Bilde
Vinteren er ikke over ennå, men nå kan man stadig høre fugler som kvitrer. Noen har også begynt å finne plasser som egner seg som fødestue når ungene kommer. Vi har altså den beste tiden foran oss. Her i huset er vi storforbrukere av solsikkeblandinger til fuglene, og tidligere i vinter kjøpte jeg en diger bøtte med meisboller. Til gjengjeld har vi alltid et yrende fugleliv utenfor stuevinduet. For en stund siden leste jeg at man ikke skulle kaste gammelt brød, men heller gi det til fuglene. Mulig det er mer enn nok mat her ellers for fuglene smaker ikke engang på brødmaten. Likevel er det ingen grunn til å slutte å fore, da får vi helt sikkert se bittesmå fugleunger snart.

Dag 74: Amalie i fotostudio

Bilde
  - Hun er veldig sjenert, så jeg lover ingenting. Det var omtrent det mamma Ann Kristin sa før hun kom i studio med fire år gamle Amalie. Pytt sann. Hittil har ingen vært så sjenerte at de ikke har blitt husvarme, og sluppet seg løs foran kamera. Sånn ble det med Amalie også. Først noen minutter på mammas fang mens hun kikket skeptisk på meg. Etter et kvarter føk hun som en virvelvind omkring - akkurat som unger flest. Etter en halvtime hadde jeg full minnebrikke. Minner om tilbudet på barnefotografering. Les mer om det på hjemmesiden min.