Innlegg

Viser innlegg fra juli, 2011

Dag 212: Aksjon skiboks

Bilde
Når man skal på ferie har man som regel full bil. Og det man ikke får inn, får man ha ute. Før i verden, i riktig gamle dager, før min (og din) tid, pleide man å legge kofferter, poser og bager lagvis på taket. Nå til dags har vi skibokser til sånt. Og har man ikke en sånn boks sjøl, så får man alltids låne en. Så dette er bare en liten "reportasje" om å hente en skiboks, montere den, og låse den :-) God tur, Karin. Regner med at dere får en flott tur!

Dag 211: Lavkarbo, også for dem som vil legge på seg

Bilde
I forrige uke testet jeg ut lavkarbodietten. Veldig mange tror at det bare gjelder slanking. Men se på mine mobilbilder. Jeg veide 57,2 kg ved start - og 57,8 da jeg sluttet... Jeg ble veldig opptatt av å følge dietten til punkt og prikke. Ingen poteter, pasta, ris, brød osv. Og i den uka spiste jeg ikke en sjokolade, eller drakk en dråpe brus. Jeg spiste flere måltider enn de tre jeg vanligvis spiser. Selv om noen sier at man blir i bedre form, rent generelt, så vet jeg ikke om jeg synes det stemmer. Slet med hodepine, svimmelhet, og humøret svingte som om jeg var veldig premenstruell. Men da må jeg kanskje holde på i mer enn en uke for at kroppen skal bli vant til så lite karbohydrater? Uansett er dette en diett jeg gjerne skulle visst om da jeg var 14 år, og alltid fikk høre hvor mager jeg var.

Dag 210: Simen

Bilde
Nå håper jeg Simen synes det er greit at jeg bruker et bilde som kanskje blir takkekortet han snart vil sende ut. Konfirmanten var hos meg for en stund siden, og forleden satte jeg sammen bilder han og familien ønsket på takkekortene. Dette er bare ett av mange, så jeg tar sjansen. Simen er fra byen, eller Sjetnemarka for å være litt mer presis. Koselig at det kommer så mange byungdommer hit, men akkurat denne bydelen har jeg ikke hatt så mange fra - ennå. To for å være helt nøyaktig. Denne flotte ungdommen spiller fotball, så da ble det selvsagt noen fotballbilder også.

Dag 209: Slit ut kameraet ditt

Bilde
Jeg er av dem som alltid har et kamera med meg. Som regel min lille Nikon D3100, men det hender at Nikon D3-en får være med... Jeg drar i alle fall aldri noen steder uten. Og dette er noe jeg stadig sier til folk: Bruk det digitale kameraet ditt. Slit det ut. Ikke la det stå til pynt i hylla. Om kort tid er det ikke verdt ei krone - om du vil selge det for å kjøpe nytt. Så kom deg ut i alle slags vær, og fyr løs. Disse to bildene ble fyrt av - uten at jeg hadde planlagt en fototur. Motivene dukker jo gjerne opp selv når du bare skal til butikken en snartur. Riktignok kan det bli langt mellom blinkskuddene. But you never know, you know :-)

Dag 208: Big brothers

Bilde
Jeg måtte virkelig bøye nakken da jeg skulle fotografere Espen og Thomas fra Fannrem. Dette var ingen smågutter. Thomas er to meter lang, og lillebror bare noen cm kortere. Måtte hente meg en stol så jeg kunne se guttene inn i øynene :-) Flotte gutter begge to. Espen var konfirmant i år, og på samme fotballaget som maaaange av dem jeg hatt her tidligere i sommer. Nå har jeg faktisk mistet oversikten over antallet i farta, men det har vært mange. Og resten av laget må bare komme hit, de også :-) Espen brukte en del av konfirmasjonspengene til å kjøpe seg hund. Og hellandussen... Man kan jo ikke komme hit med en nyhenta valp. Blir jo helt satt ut :-) Og hadde ikke blitt sur hvis de hadde latt basseten bli igjen her. Espen og Thomas ble fotografert sammen, men jeg tok selvsagt også bilder av Espen og Dixi. Og siden hele familien var her - ble det noen bilder av hele flokken.

Dag 207: Fakkeltog for å minnes ofre

Bilde
Blomster og lys på Trondheim torv Jeg var aldri i tvil om jeg skulle være med på fakkeltoget i Trondheim. Det regnet så vi alle ble klissbløte før toget hadde startet. Men varmen fra de rundt 20.000 andre som også hadde møtt opp for å vise at de bryr seg, var verdt hele turen. Ordfører Rita Ottervik talte og næringsminister Trond Giske holdt appell. Men mest inntrykk gjorde talen til Audun Otterstad (nestleder for AUF Sør-Trøndelag). Det var sterkt å høre en ungdom som sjøl hadde vært utsatt for det fatale angrepet på Utøya, fortelle om sin opplevelse. Chand Thorsvik, Ulf Risnes og Åge Aleksandersen sang hver sine sanger. - Denne sangen trenger jeg litt hjelp av dere for å fremføre, sa Åge Aleksandersen da han startet opp med sin "Lys og varme". Og så kom en lavmælt sang fra flere tusen av de fremmøtte. Og så må jeg bare legge ut denne, skrevet av Anna Reinmann i Der Spiegel: Selv i sin dypeste sorg blir nordmenn ikke hysteriske. De motstår hatet. Det er utroli

Dag 206: Fra sjokk, til sinne og så til sorg

Bilde
Lyset brenner for alle dem som er drept, skadet eller har mistet noen av sine. Etter det fatale terrorangrepet har vi gått gjennom flere faser. Fra sjokk til sinne. I går sørget vi. Mange kirker var åpne, men jeg fulgte  med på minnegudstjenesten fra Oslo Domkirke. Statsministerens tale gjorde enormt inntrykk, det samme gjorde en dypt rørt kongefamilie. Jeg er stolt over å bo i et land med konge og statsoverhoder som strekker ut hånden til alle, som faktisk trøster med å vise at de også gråter. Måtte det aldri bli noen som tar fra oss landets åpenhet, landets demokrati og landets humanitet. I likhet med de fleste andre har jeg grått og grått - selv om jeg er blant de heldige som ikke savner noen av mine.   Jeg tenker veldig mye på dem som har mistet et barn, en venn, en kjæreste. Og håper inderlig at alle de som er savnet vil bli funnet. Uvissheten må være umenneskelig.

Dag 205: Skal se at gresset gror

Bilde
Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg har behov for ro. Klarer ikke å ta innover meg mer sorg. Helt siden det fatale angrepet på fredag, har jeg gått rundt meg selv, og ikke fått gjort noen verdens ting. Jeg har sittet ved tv-en, fulgt med på nettet, og jeg har grått for dem som er skadet eller drept. Nå har jeg behov for å hvile hodet og hjertet. Så i dag skal jeg prøve å nyte at det er sommer. Jeg skal rett og slett sette meg ute i hagen og se på at gresset gror. Ha en så fin søndag som du kan! Og du, ta vare på dem du er glad i. Man vet sannelig aldri!

Dag 204: Norge i sorg

Bilde
Jeg har følt meg handlingslammet siden det fatale angrepet i Oslo og på Utøya. I timene etter at gjerningsmannen ble tatt, syntes jeg det var ubehagelig med alle flaggene som dukket opp i mange profiler på Facebook. "Dette ville nok den ekstreme nasjonalisten likt", tenkte jeg. Men så bestemte jeg meg for at flagget tross alt er et symbol på ett folk. Om de er hvite, svarte, gule eller brune er uvesentlig i disse dager. Nå viser vi at vi står sammen. Dette bildet har jeg hentet fra Facebook. Det gjorde sterkt inntrykk på meg i en tid da ingen ennå visste så mye. En mann med mørkere hår og mørkere hud enn etnisk norske - hjelper en skadd person. Flere bilder her: http://www.foxnews.com/sli ​deshow/world/2011/07/22/os ​lo-bombing-july-22-2011/#s ​lide=6 Så igjen, vi er ett folk uansett hvilken farge vi har på håret! Jeg gråter over dem som har mistet noen av dem de var glade i. Bare tanken på den redselen ungdommene på Utøya måtte ha følt, gjør meg kvalm. Unge, samfunn

Dag 204: Balansekunst

Bilde
Tenk deg å kunne balansere på en stram line med svømmeføtter på beina... Denne måsa her gjør det. Og se den flotte teknikken den har. Den har nok spist mye fisk - og annen riktig mat. Jeg er glad jeg har tomler, ellers hadde jeg ikke kunnet plukke opp de aller beste jordbærene fra kurven...

Dag 203: Gratulerer Ruth Anne og Pål André

Bilde
Ruth Anne og Pål André giftet seg i Buvik kirke sist lørdag. Jeg var med under vielsen, men etterpå dro vi ned på vakre Tangen for å ta bilder. Siden sola skinte om kapp med paret, måtte vi stadig improvisere litt. Mens vi gikk rundt dette uthuset, fikk brudgommen øye på det romantiske skiltet. Elskovsparken! Noe så midt i blinken! Jeg har hatt æren av å ha parets lille datter, Maren i studio for ca et år siden. Ei nydelig jente. Jeg har forresten et bilde av henne hengende på veggen så alle får se henne. Men denne gangen var det mamma og pappa som skulle fotograferes og feires til langt uti de små timer. Her er flere av dette nydelige paret:

Dag 202: Regn? Ikke her

Bilde
Når jeg kikker ut gjennom kjøkkenvinduet mitt, ser jeg solskinn. Nede i fjæra ligger en båt på land, i påvente av flo? Jeg har benyttet et hvert fri-sekund til å være ute. Den melkehvite hudfargen er byttet ut med en friskere brunfarge. Selv om det er regnfulle dager innimellom, gjelder det å huske på de som er fine. Dette er sanntid. Jeg er i Skaun kommune, og her er det sol. Men på mobilen min er det visstnok regn her også - akkurat nå... Da må det i såfall komme fra skyfri himmel...

Dag 201: Emelie, en fotograf in spe?

Bilde
Dette er Emelie. Smak på navnet hennes... Er det ikke fint? Jeg hadde aldri hørt det før, men det er visst et gammelt navn. Emelie er fra Kattem, og hun vil bli fotograf når hun blir stor. Mammaen kom med advarsel; altfor mange om beinet, altfor vanskelig å få seg jobb osv. Hun har selvsagt rett. Nå vil veldig mange ungdommer bli fotografer. Og jobbene vokser ikke på trær. Ikke sikkert mammaen ble særlig begeistret da jeg sa at hvis Emelie virkelig ville, og at foto var det eneste hun ville, så bør hun bli fotograf:-) Regner med at ungjenta dukker opp her igjen på et fotokurs om ikke så lenge. Her er et par bilder til av henne.

Dag 200: Gamlefar

Bilde
Vet du at det er den 200 dagen i 2011. Over halve året har altså allerede gått. Jeg skjønner ikke hvor det blir av dagene, for ikke å snakke om årene... Nå er det snart 12 år siden Boris kom inn i livet vårt. Han har jeg hatt på bloggen flere ganger, men siden han er sånt et prakteksemplar av rasen strihåret vorsteh, får han bli med i dag igjen. Dette er forresten yndlingsplassen hans: På sofaen med hodet hvilende på en eller annens legg. Ja, for tenk, når man er 12 år, og hund, er man faktisk 84 menneskeår... Man nekter ikke gamle menn å legge seg der de vil!

Dag 199: På middagsbesøk

Bilde
Lykken er å bli invitert på middag hos gode venner. Her forleden var jeg hos Karin for å spise vårruller. Karin har nemlig nettopp vært i Vietnam, og nå skulle den nye oppskriften testes. Mmmmm. Det var nydelig! Dessuten var det riktig så trivelig siden Karin også hadde invitert to andre venninner, Marit og Åse. Får virkelig håpe det ikke blir så altfor lenge til neste gang... Man må nemlig huske på å ta seg tid til venner selv når hverdagen er på det mest hektiske :-) Men jeg ergrer meg over at jeg bare hadde lillekameraet med meg. Neste gang skal det bli andre boller! 

Dag 198: På kunstutstilling

Bilde
Forrige søndag dro mannen min og jeg til byen for å gå på galleri. Dagen før hadde jeg lest om et helt nytt kunstgalleri på Bakklandet, så vi dro på Artnest. I et bittelite lokale sto Gry Pedersen og viste frem bildene til Marianne Soknes Øiamo. Jeg hadde håpet å få se noen av Grys bilder også - på ordentlig, men det får visst vente. Artig at folk tør følge sine egne drømmer om å starte galleri i en by som Trondheim. Men med Artnests beliggenhet skulle ikke det være noe problem. Regner med at jeg kommer til å stikke innom der igjen, og igjen :-) 

Dag 197: Herlige unger!

Bilde
Det fine med min jobb er at man kan få inn småttinger med jevne mellomrom. Nå i disse konfirmant og bryllupstider er det litt lenger mellom de små. Desto triveligere når de kommer. For fire år siden var Endre ett år, og kom for å bli fotografert. Nå var det lillebror Erlends tur. Endre var med, og det ble selvsagt noen bilder av dem i lag. Men her er først og fremst ettåringen.

Dag 196: Et par dråper vann

Bilde
Dette er Sondre og Anders... Eller kanskje det er Anders og Sondre? Først syntes jeg at jeg kunne se forskjell, men så ble det rot likevel. Og det eneste jeg kunne ta de eneggede tvillingene fra Fannrem fra hverandre - var stripene på slipset. Bare en gang før har jeg hatt eneggede tvillinger i studio. De to jentene lurte meg trillrundt hele tiden, så jeg ba disse to guttene om å ikke skifte slips når jeg snudde ryggen til. Selvsagt ble guttene fotografert hver for seg også, de er tross alt individer. Men her på bloggen kommer de i lag. Kanskje fordi jeg synes det er så fasinerende at to personer kan være så like :-) Jeg glemte forresten å si at disse to også er en del av det mye omtalte fotballaget på Fannrem. Dem har jeg hatt veldig mange av i studio, men det er plass til resten av laget også. Men først et par bilder av Sondre og Anders - eller omvendt...

Dag 195: Petter i Moods of Norway

Bilde
  Nei, nå... Nå fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet. Min egen konfirmant fikk dress fra billigbutikk, men Petter hadde fått en Moods of Norway-dress. - Vi har hatt 15 år å planlegge, sa mammaen. Hups, det hadde vi også, og likevel... Ja, ja. Gjort er gjort, men nå angrer jeg veldig. For se bare så flott Petter er i dressen. Med hans farger hadde han sikkert kledd en sekk også, men dressen satt som et skudd. Virkelig. Petter er en aktiv gutt, spiller fotball og er trommis i skolekorpset. Så her er han: