Dag 206: Fra sjokk, til sinne og så til sorg


Lyset brenner for alle dem som er drept, skadet eller har mistet noen av sine.

Etter det fatale terrorangrepet har vi gått gjennom flere faser. Fra sjokk til sinne. I går sørget vi. Mange kirker var åpne, men jeg fulgte med på minnegudstjenesten fra Oslo Domkirke.

Statsministerens tale gjorde enormt inntrykk, det samme gjorde en dypt rørt kongefamilie.

Jeg er stolt over å bo i et land med konge og statsoverhoder som strekker ut hånden til alle, som faktisk trøster med å vise at de også gråter. Måtte det aldri bli noen som tar fra oss landets åpenhet, landets demokrati og landets humanitet.

I likhet med de fleste andre har jeg grått og grått - selv om jeg er blant de heldige som ikke savner noen av mine.  Jeg tenker veldig mye på dem som har mistet et barn, en venn, en kjæreste. Og håper inderlig at alle de som er savnet vil bli funnet. Uvissheten må være umenneskelig.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Stine fra Haltdalen

Tre konfirmanter på ett brett

Gjensyn etter ti år