Å hoppe etter Wirkola


Å fotografere ungdom kan noen ganger være en utfordring. Og når jeg tenker tilbake, så var jeg vel aldri så sjølkritisk som da jeg var i tenårene. Håret for slett, beina for tynne osv osv.
Det gjelder å huske på sånt når man har ungdom i studio. Punkt 1 er å få dem til å slappe av, punkt 2 er å få dem til å føle seg vel, punkt 3 er å gi dem bilder de ønsker uten at de helt vet hva de vil ha.

Da Adrian og småbrødrene hans kom i studio var jeg ekstra klam på hendene. Denne konfirmanten hadde nemlig vært hos en annen fotograf..., og blitt misfornøyd. Nå skulle jeg redde bransjens ære. Det føltes som å hoppe etter Wirkola.

Hva jeg gjorde? Ikke noe annet enn jeg gjør hver gang en kunde kommer. Og selv om Adrian ikke ville smile så mye, så senket han i alle fall skuldrene. Og da han gikk - gliste han.

Følgende melding kom fra mammaen noen timer etter at de hadde fått bildene:
"Hei. Kjempefine bilder av guttene. Også Adrian har funnet flere bilder han liker. Supert :-)"
Resten av den dagen gikk jeg også rundt og gliste! Kanskje jeg nå ødelegger alt med å legge ut feil bilder av deg, Adrian. Men da vet du hvor jeg holder hus.






Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Stine fra Haltdalen

Tre konfirmanter på ett brett

Gjensyn etter ti år